Men jeg kunne jo prøve.
Erkjennelser etter besøk øverst i Bogstadveien.

– Og så må du huske: Ikke vask den på tre måneder. Det er viktig. Ikke vask den. Og bruk ikke mykmiddel, sa hun og satte beina litt lengre fra hverandre, genseren hennes føyde seg stramt og lydig langs midjen og opp.
– Nei, jeg lover, sa jeg, og kikket på buksa som lå på disken, 899 kroner på salg, Visakortet knirket i sammenføyningene da jeg dro det gjennom den velbrukte sprekken, jeg tastet koden, ventet på å slippe inn.
– Du må ikke, sa hun og satte hendene i siden, ventet på pipet, kvitteringstonen som ville bevise at jeg hadde dekning for det jeg gjorde.
– Nei, jeg skal ikke, svarte jeg.
– Den skal være stiv når den er vasket. Bruk ikke mykmiddel.
– Nei.
– Det tar litt tid.
– Ja, det tar litt tid. Det er mye trafikk i dag, svarte jeg og kikket på displayet.
– Snart. Bare vent.
– Nå piper det.
– Du må skrive under her.
– Ja.
– Husk hva jeg sa. Ikke på tre måneder.
– Ja.
– Ja.
Og hun trakk opp glidelåsen og fjernet alarmen og all tvil og jeg vandret ut og tenkte på det jeg hadde gjort og hva jeg hadde lovet.

Jeg syndet. Jeg vasket den allerede en uke etterpå.