Kunsten å bli hørt

Noen ganger føler jeg meg akterutseilt og gammeldags. Det er synd å si det, men det er den sannheten jeg må legge for dagen. Jeg lurer på om det er meg det er noe galt med, og om det er det: Jeg skal forsøke å bli moderne igjen.

Grunnen til bekjennelsen i dag er at jeg har sett en dokumentar om paragliding. Nydelige bilder med glød og sting i. En gammel film- og tv-fotograf lærte meg gjennom mange års praktisk arbeid hva ‘sting’ i et tv-bilde er: Det er det ultimate bildet, hinsides det gyldne snitt og all annen teori, det er The Bilde, det er bildet som kommer ut av apparatet og fester seg på netthinna langt etter at lyset er slukket i tv-stua for kvelden. Det hadde denne dokumentaren. Så hvorfor låste jeg meg etter fire korte, skjebnesvangre sekunder? Det var musikken som ledsaget åpningsbildene. Musikken var «Kjempeviseslåtten», komponert av Harald Sæverud.

I programmet sier en av de medvirkende at «Kjempeviseslåtten» er et bilde av norsk natur. Det er den kanskje, også. Men den er og forblir komponert til den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. For tusenvis av fortsatt gjenlevende er den et symbol på en trass mot et grufullt angrep mot menneskeheten. Harald Sæverud skrev stykket mellom 1942 og 1944, og fra første note ble satt på partituret var Sæveruds budskap: Norge kjempet for friheten, og dette var hans bidrag. Men det er så lenge siden nå. Og er det på tide at også jeg åpner meg for nye sanseinntrykk? Jeg, som så langt i fra er del av andreverdenskrig-generasjonen? Bør jeg kunne se et program om fallskjermer og tindebestigning og se noe annet enn svarthvitt-bilder av skigåere, tungtvannsaksjoner og Jan Baalsrud? Ja. Det er jeg som er gammeldags. Vi i den nye tiden må kunne se noe annet enn hva andre så.

Dokumentaren tar etterhvert vendinger innom en manns kjærlighet til musikken, til hans opplevelse og tolkning. Det er jo akkurat det samme jeg gjør når jeg sitter i en kirke nå i førjulsstria og hører Mozarts dødsmesse: Jeg blir så ydmyk. Stilt overfor toner som ble til i en tid som forlengst er støv, blir jeg nullstilt. Jeg trenger ikke være en troende betaler av kirkeskatt for å sitte stum av nytelse på en kirkebenk. Som medlem av menneskeheten er det min rett å la meg berøre.

Enda lengre ut i paraglider-dokumentaren kommer pinadø Mari Boines «Goaskinviellja», også. På Oððasat for noen dager siden så jeg et innslag der det ble dratt opp betenkeligheter ved at samisk musikk, runebommetegn og klesdrakt blir brukt av ikke-samer. Det ble tatt som tegn på enda et overgrep, historieløshet og ran av naturfolk. Jeg håper ved alle guder at den reportasjen ikke blir brukt som argument for å gå til erstatningssak som vil påføre det samiske samfunnet enda et nederlag og enda mer dårlig selvfølelse. At samiske kofter blir båret på catwalk’en er en av de største innrømmelsene som det samiske samfunnet kan få.

Denne ukes Radiotidsmaskin er hentet fra BBC. Det er en kjølig, avmålt stemme som leser opp erklæring til de tyske styrkene i Norge etter at kapitulasjonen er et faktum. Stemmen kom på radio den 8. mai 1945, og er etter min mening langt sterkere enn Winston Churchills berømte seierserklæring samme dag. Den korrekte BBC-stemmen snakker direkte til desillusjonerte, slitne, deprimerte og rasende soldater og offiserer, sviktet av sitt hjemland, Føreren er død, og deres sjefer har undertegnet en betingelsesløs kapitulasjon. Dette lydklippet kan aldri brukes som lydteppe til noe annet enn som illustrasjon på det absolutte nederlag. Og det er ikke gammeldags. Der går grensen.

Bildet som ledsager lyden viser russiske styrker som befrir ca 3500 nordmenn i en tunnel i Bjørnevatn i Finnmark den 24. oktober 1944. Bildet ble rekonstruert dagen etter den dramatiske natten, da russiske styrker stod i tunnelåpningen og fortalte at de hadde befridd Norge. Kampene om natten foregikk til tider også på tunneltaket.

[pro-player width=’600′ height=’350′ type=’sound’ image=’http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2010/11/bjornevatn1944.jpg’]http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2010/11/Melding-fra-De-alliertes-hovedkvarter-i-Europa-Supreme-Headquarter-of-the-Allied-Expeditionary-Forces-til-den-tyske-Wehrmacht-i-Norge-8.-mai-1945.mp3[/pro-player]

2 tanker om “Kunsten å bli hørt

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *