Det hamres, snekres og bores der inne. En god, gammeldags skomaker. Hyller av sko, hender som glir langs sømmer og såler. Jeg ble i godt humør av dette synet. Alt var ikke bare bruk og kast, likevel. Det fantes mer enn skokjeder som velter ut brosjyrer på glansede ark, klar til å kastes straks tilbudsdagene er over. Så kommer det nye brosjyrer, som skal kastes: Kun få dager, bare denne uken, kast dine gamle sko, de er uten verdi, vi har nye, bare denne uken.
Hendene der inne har avtrykk av arbeid som gikk av moten en gang. Dyrt som et helvete. Men jeg blir i godt humør av at det er håp.
skom skom skomakerjente
med skom skom skomakerpappa
han fikser det meste
Skoene fikk verseføtter å gå på?
Sånt blir jeg glad av, også!!!
Flott bilde! Med den teksten ved siden, kjenner jeg lukten av lær og hører hamringen , boringen og snekringen. Hender som glir langs sømmer og såler…Til å bli skikkelig glad av!
Enig. Noe håndfast. Noe ordentlig. Ekte.
Jeg sitter med en snikende følelse av at du ikke liker denne kjøp-og-kast-mentaliteten som spesielt preger førjulstiden? I så fall – enig. Det er en forbannelse.
Har du gjort deg klar til jula? Holdt oppe råka i isen så du kan lauge deg før jul uten for mye møye? Ølet er brygget? Når pleier forresten du å sette sylta i press? Spikket treski til Olga?
Sukk. Det er alltid så mye å gjøre.
Ja, Per Ove. Det er alltid så mye å gjøre. Hadde det bare vært å hugge en råk, brygge en dunk øl. Være tilfreds med det. Kan i det minste tanken på det være med på å gjøre desember verdig? En gang satte jeg faktisk sylte i press. Også det var noe håndfast og meningsfullt.
Det var verdens kjøpefrie dag i dag. Ungdommene som stod på stand på Karl Johan druknet helt bak de vandrende skiltene til et stort multinasjonalt konsern som hadde bestemt seg for å ta den kjøpefrie dagen tilbake dit konsernet mener det hører hjemme: ideologien på skraphaugen, og folk tilbake til kassakøen. Nei, jeg var ikke bedre selv. Jeg vet at det burde plage meg.
http://studvest.no/multimedia/video/i-huset-bodde-en-skomakermann-skom-skom-skomakermann 🙂