Luktene forandrer seg fra time til time, avhengig av hvor ferske de er. Slik er godt surdeigsbrød. Jeg vil løfte min ettermiddagskaffe som skål til mine lokale bakerier, som blander de mest himmelske deiger med de mest utsøkte råvarer, overlater dem deretter til biologiske prosesser, venter, venter, venter. Og så trilles de ut, settes i ovner og blir slik de blir: Langsom nytelse. Deretter selges de med et smil, et ‘hallo, hvordan går det, jasså, du skal ikke ha landbrød i dag, jeg tror det kommer mer snø’, og det er snart jul, det står pepperkaker langsetter glassdisken, men i dag velger jeg meg dette.
Surdeigsbrød med nøtter.
Surdeigsbrød bakt på rug.
Surdeigsbrød bakt med sammalt hvete
Ikke akkurat et halvfabrikat.
Nei. Jeg tror det er noe muffens med halvfabrikata, men jeg har ikke helt skjønt hva. En venn av meg som var brødkjører en stund fortalte imidlertid at grunnen til at enkelte brødtyper holder seg lenge, er at de er fullstappet med olje. Det holder porene åpne og myke.
Dette så skikkelig godt ut. Jeg baker ofte brød selv. Mikser sammen det som måtte være av melsorter.
Og så skeier jeg ut innimellom. Med rykende varmt brød med meierismør og lys sirup. Jeg husker bestefaren min pleide å spise det. Og jeg er snart like gammel, så jeg kan tillate meg det.
Innimellom…
Sirup, Per Ove. Ah. Finnes det altså fortsatt oss som spiser det på brød? Gammel kneip ble forresten på syttitallet smurt med Per Margarin og sukker. Jeg husker det fra kveldsmaten.
mmmm… er det mulig å bestille? 😉
Hyggelig å se bloggen min på sida her 🙂
Velkommen skal du være 🙂