Tilegnet deg som brøt deg inn i bilen vår.

Et bølgende, slankt, elegant grønt bånd av nordlys strekker seg fra nordøst og splitter den mørke ettermiddagshimmelen i to. Jeg har sett det så mange, mange ganger. Har du det? Har du? Har du sett den urgamle pulseringen av elektromagnetiske silkebånd som fyrer opp nordhimmelen, som går fra irrgrønt over i rosa, til gult og melkehvitt? Nå har du jo rasket med deg en gps, så du kan ta deg ut av bygatene, finne villmarka og stå der mens du bekjenner. Den gps’en kommer jeg tilbake til.

Du hadde flaks som fant bilen ved en skole, nærmeste boligblokk flere kvartaler unna. Du hadde uflaks i at vi hadde satt på rattlås, og i at dine kunnskaper om tjuvkobling av tenning er begrensede. Du hadde flaks som fant gps’en. Du hadde uflaks i det faktum at du ikke fant bruksanvisningen. Jeg kommer tilbake til den gps’en.

Jeg kikker opp på det bølgende båndet som stryker langs hjulakslingen på Karlsvogna, et fløyelsstrå av lys kjærtegner Nordstjernen. Nordstjernen, et urgammelt himmelmerke for nord, et slags astronomisk g-punkt på halvkulen, brukt av sjøfarere siden hvem vet når. Nordstjernen finner du, tyv, hvis du trekker en strek fra Karlsvognas ytterkarm oppover. Kanskje du nå står med gps’en vår og tenker: Makaløst, makaløst, for en teknologi! Man trenger ikke annet enn amerikansk militærteknologi nå til dags for å vite hvor man er. Et paradoks er det, tyv, at du vet hvor du er, vi vet ikke hvor du er, og det gjør ikke politiet heller. Foreløpig. Men pass på. Jeg kommer tilbake til den gps’en.

Rent bortsett fra ergrelsen og merarbeidet er det ikke oss det er synd på. Forsikring og lovens lange armer er på vår side. Og nå kommer jeg tilbake til den gps’en. Du har ikke instruksjonsboken. Den har vi. Der står det noen vesentlige opplysninger. For det første blir det understreket at gps-teknologi aldri kan erstatte sunn fornuft og elementær kunnskap om kart, kompass og navigasjon. Det er nå én ting. men en annen sak er at det står et og annet om batteriet. Akkurat nå burde du ha fått den første advarselen om at noe er i ferd med å skje. Kanskje kikker du urolig opp mot nordlyset og tenker: Faen, nå begynner det å bli skummelt. Ja, det er jeg enig i. Og skumlere blir det. Ring, så skal du få tips om hva du bør gjøre. Der jeg kommer fra er vi vant til å hjelpe hverandre i et knipetak på fjellet.

Og skulle lovens armer fange deg til sist, kunne du ha godt av å bli avhørt av Gunvald Larsson. Tema denne uken her på bloggen er stemmer. Så, tilegnet deg, tyv, får du høre en raspende mannlig stemme fra det svenske skuespillerkorpset. Værsågod, her er Gunvald Larsson i Mikael Persbrandts skikkelse, et minutt og fjorten sekunder lyd. Nå vet du hva som venter deg i avhørsrommet, tyv.

[pro-player width=’600′ height=’350′ type=’sound’ image=’http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2010/12/larsson.jpg’]http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2010/12/persbrandt.mp3[/pro-player]