Uvett er likt fordelt

Åtte ærlig teser til oppslag på enhver konsertdør, teaterfoajé eller kinosal

Denne uka fortalte Mari Boine at hun sterkt vurderer å droppe påskefestivalen i Kautokeino. Også finske Wimme Saari er lei av å konkurrere mot ølglassene. Det er lett å forstå dem, like lett som det ville vært å trekke et samtykkende, finspist sukk fra de befolkningstunge strøk: «Ja, der ser man distriktenes innstilling til kultur.» Det er dette siste jeg ikke kan slutte meg til. Jeg tror problemet ligger i at vi kommer rett fra tv-stolen og oppfører oss som om vi er hjemme. Og tv er like vanlig i byen som på landet, nå til dags.

I denne bloggposten kan jeg godt gjøre meg upopulær ved å ta tak i åtte myter. Åtte for symmetriens skyld, dokumentariske, og vi går rett inn i høykulturen, Dansens Hus i Stockholm. Jeg kommer i skrivende stund rett fra Cullbergbalettens oppsetning med det franske toppnavnet Sylvie Guillem. Først fikk vi Cullberg-ensemblets egen oppvarming til storstjernen, deretter Guillems minimalistiske solo, som egentlig ikke har premiere før til sommeren. To myter kommer ferskpresset rett fra i kveld:
1. Det er helt ok å komme ni minutter for sent og å ha plass på andre rad. Feil. Lysene i salen er dimmet ned, det er på scenen det skjer, og det skal ikke være andre bevegelser i rommet enn det som skjer på scenen. Hvis vi skal sammenligne med tv: Filmen har begynt, og det er viktig informasjon allerede på fortekstene.
2. Samme hvor syk jeg er, har jeg rett til å sitte midt i salen med tørrhoste, når de eneste lydene man ellers kan høre er solodanserens pust og fottrinn. Også dette er helt galt. Det finnes et utmerket preparat som heter Cosylan beregnet på tørrhoste, eller så må du også velge, valget er tredelt: Være hjemme og gå glipp av forestillingen, forlate salen når du hoster og bli der ute, eller bli sittende og øke sjansen for at hundrevis av mennesker skal gå i beredskap for førstehjelp.

De to neste mytene om opptreden på offentlig sted handler om kino i sin alminnelighet:
3. Jeg kan spise hva jeg vil på kino, også snop som er innpakket enkeltvis i cellofan. Det kan du sikkert hjemme, men ikke sammen med oss andre.
4. Jeg har sett filmen før, og kan oppdatere dem jeg har ved siden av ved hele tiden å fortelle hva som kommer til å skje, eller simultant forklare hva vi har sett. På fagspråket kalles det spoiling. Vi har ikke betalt 110 kroner for å høre deg gi oss kommentatorstemme som bonus-materiale.

To utbredte myter kommer fra teater-salongene:
5. Jeg har ofret guttekvelden ved å ha tatt med meg ungene på barneteater, derfor kan jeg selv høre fotballkampen i ørepropper. Om du skrur ned lyden så ikke vi andre hører når det er mål, er det nesten ok. Men anbefalt er det at du har noe å snakke med ungene dine om når dere kommer hjem.
6. Det er ikke min skyld at noen sender meg sms. Nei, men tenk litt på den. Det ble sagt noe om mobiltelefoner rett før forestillingen begynte.

De to siste mytene kommer fra konsert:
7. Jeg kan åpne yttertøyet, med glidelås, borrelås og trykknapper, når fiolinisten tar fatt på allegroen, for det bråker så mye, likevel. Misoppfatning. Stykket heter «Fiolinsonate i f-dur, opus 57», ikke «Crescendo for allværsjakke».
8. Jeg kan ta med ungene på jazzkonsert. Ingen myte, for: Ja, det kan du. Men be dem slutte å sparke i stolen foran.

12 tanker om “Uvett er likt fordelt

  1. Myte nr 9: Jeg kan bli med kona på konsert.
    Ja, svært gjerne. Men vær veldig forsiktig når pusten din bir dypere og går over til lett snorking. Da kommer hustruens sylspisse albue og knuser nyrene dine.
    Hun vil høre adagioen, ikke tung pust. Spar den til senere …

  2. Mye bra, prøver meg på en til:
    Myte nr. 10. «Vi skal se hele stykket, selv om ungene mine er livredd og skriker uavbrutt fordi det de ser på scenen er for skummelt.»
    Uansett om du har betalt inngang til barneteater, betyr det ikke at du ikke skal oppføre deg voksent og ta med deg barna ut. Er de redd, så er de redd.

  3. Haha, «Crescendo for allværsjakke» burde vært preludium på alle konserter.

    Forslag på myte 11: «En mobiltelefon er såpass liten at den bare vil lyse opp akkurat her under hånden min.»
    Fysikkundervisningen på skolene burde sannelig hatt flere praktiske øvelser.

  4. Nr 11 helt klart gjenkjent, nr 12 her, gjelder kino: «M er filmsjokoladen.» Javisst. Men går det for himmelens skyld ikke an å rive en større åpning i posen, slik at kulene kan helles ut, uten å måtte stikke hele hånden inn i posen hver gang?

  5. Applaus. Stående sådann.

    Myte 13 «At jeg fotograferer underveis i forestillingen, forstyrrer ingen. Og at det står fotografering forbudt på billetten er ikke så nøye -ingen bryr seg jo om det.»

  6. Dette var en innertier.
    Jeg har ved et par uheldige anledninger vært på kino på lørdag kveld, og det er jammen ikke for oss over 20 år.

    På kino, myte 14:
    «Jeg er 16 år og bruker rullebrett som fremkomstmiddel, så jeg kan ta med brettet inn i kinosalen og øve på noen triks mens jeg ser på filmen.»
    Nei, det kan du parkere i en oppbevaringsboks. Det er en forferdelig ulyd med rullebretthjul mot murgulv når man ser på film.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *