Hypotetisk sett

Cockpit, SK 4472, kl 0822, Gardermoen .

– Flaps?
– Down.
– Beacon lights?
– On. Du, i et tenkt tilfelle. Hvis vi styrtet på Harangervidda.
– Ja?
– Og jeg omkom.
– Ja? Oil level?
– Full. Ville du spist meg da?
– Spist deg?
– Ja, du vet. Den styrten i Andesfjellene i 1972. De overlevende spiste de døde.
– Men på Harangervidda?
– Ja?
– Det ville tatt omtrent tjuefem minutter for et redningshelikopter å nå fram.
– Ja?
– Ingen rekker å bli så sulten på tjuefem minutter. Fuel quantity?
– Top level. Nei, men hvis.
– Altså hvis jeg overlevde, om jeg ville spist deg i løpet av tjuefem minutter, at mat var det eneste som stod i hodet på meg?
– Man vet aldri. Du ville blitt berømt. Du kunne skrevet bok.
– Air filter?
– Checked and clear. Ville du?
– Kanskje. En liten bit, kanskje. Om jeg var helt starving, liksom.
– Faen heller. Her. Ta en baguette.
– Helsikes mas på deg i dag. Transponder?
– Stand by. Ville bare spørre, ikke sant.
– Elevator trim?
– Set for takeoff.

6 tanker om “Hypotetisk sett

  1. God romjul!

    I tida eg hadde arbeidet mitt i lufta, har eg høyrt mange «versjonar» av «Checklist before first Flight of the Day», din versjon er utan tvil den beste!

    Du får berre orsake at linken til bloggen din vart sendt til framleis flygande vener som vedlegg til julehelsinga mi, det var ikkje mogeleg å la vere.

    Ellers les eg bloggen din med stor glede, mykje til ettertanke og refleksjon, noko av det du skriv røskar i hjarterøtene grunna eigne opplevingar. Det er difor godt at du skriv!

    • Hei, Rune Mikal! Jeg er glad for at dette kan påkalle latter! Jeg skulle fly en gang. Det var da jeg var knapt seksten, året var 1983, og vi hadde fly og flyteori som valgfag. Jeg gledet meg alltid til disse valgfagstimene, som ble dirigert av en stødig amatørflyger som tok oss inn i meteorologiens, radiotelegrafiens og aerodynamikkens verden. Han gav oss løsning på den gåtefulle lukten av primus fra de store jetflyene. Han satte oss inn i nødprosedyrer og innflygingsmønstre, og han tok oss med på verkstedene på Værnes flyplass, der vi fikk kjenne på gyroer i fart og se ekte jagerflygere på nært hold, der de hastet fram og tilbake med papirer og værrapporter. Og han tok oss opp i en Cessna 172, der vi én og én fikk prøve å sette den legendariske flymaskinen opp i stall. «Litt til, kom igjen, husk hva vi har lært, litt til. Snart faller vi, det er ikke farlig, husk hva vi har lært.» Og så falt flyet i hjelpeløst stup mot Gjevingåsen langt der nede, men «husk hva vi har lært, dette er aerodynamikk, gutt, se, uansett hva vi gjør med stikka så hjelper ingenting, nå må flyet rette seg opp selv», og det gjorde det. Jeg er slike lærere takknemlig for inspirasjon og trygghet.

      God romjul!

Legg igjen en kommentar til Dnort Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *