Jeg drikker romjulskaffe. Jeg ser på økende mengder snø. Jeg leser «Familieboka, bind VII», utkommet på Aschehoug i 1956. Et praktverk som nok den dag i dag står nederst i en rekke bokreoler. Lett tilgjengelig i tilfelle man lurer på noe. Det kostet en masse penger å investere i leksikon. Klart det skulle vare så lenge som mulig.

På bokstaven s har begrepet «sinnssykdom» fått sitt eget kapittel. Artikkelen er usignert, som alle andre artikler i oppslagsverket. Men det står en klar definisjon av oppslagsordet, den står hamret i faglig godkjent enighet, samtykkende nikk fra hvite frakker: «I det hele tatt kan vi si at vedvarende og utpreget mangel på evne til å oppføre seg i samsvar med vanlig skikk og bruk, med regler og lover i den krets der vedkommende hører hjemme, er et at de viktigste tegn på sinnssykdom, samtidig med at han selv ikke føler eller skjønner at det er galt fatt.»

Jeg har bare bokstaven s, derfor får jeg ikke sjekket om «Familieboka» har en artikkel om «myter». Men ordet «skitprat» står ikke på s.