Ja, altså, hva kan jeg si. Du har et poeng. Det ville imidlertid virke litt hjerterått å sende et gråtende barn marsj tilbake til barnerommet med beskjeden «Sov nå, det gir seg aldri, uansett.» Men på den andre siden: Barn trenger ærlige foreldre.
I en bok om faktoider (halvsannheter og ubekreftede myter) som jeg driver å bla i nå står følgende om voksesmerter:
Forskerne er helt sikre på at smertene ikke har med selve det å vokse å gjøre. Dette har altså ikke noe med det at beina i kroppen skulle vokse «for fort» å gjøre.
Min personlige teori er vel mer det fenomenet jeg selv en sjelden gang opplever, muskler som prikker og sitrer lenge etter at jeg har lagt meg. Og da alltid etter å ha vært særdeles aktiv. Barn er som kjent, litt mer aktive enn oss voksne.
Voksesmerter … men for mange av oss gir de seg vel egentlig aldri. 😉
Ja, altså, hva kan jeg si. Du har et poeng. Det ville imidlertid virke litt hjerterått å sende et gråtende barn marsj tilbake til barnerommet med beskjeden «Sov nå, det gir seg aldri, uansett.» Men på den andre siden: Barn trenger ærlige foreldre.
Ja, der sier du noe. Det var også et poeng – faktisk hakket bedre. Sannheten er i sannhet noe oppskrytt.
Sannheten er at sannheten forandrer seg. Det er en del av voksesmertene.
Voksesmerter er visst veldig inkluderende.
Hehe…
I en bok om faktoider (halvsannheter og ubekreftede myter) som jeg driver å bla i nå står følgende om voksesmerter:
Forskerne er helt sikre på at smertene ikke har med selve det å vokse å gjøre. Dette har altså ikke noe med det at beina i kroppen skulle vokse «for fort» å gjøre.
Min personlige teori er vel mer det fenomenet jeg selv en sjelden gang opplever, muskler som prikker og sitrer lenge etter at jeg har lagt meg. Og da alltid etter å ha vært særdeles aktiv. Barn er som kjent, litt mer aktive enn oss voksne.