Den alternative strømaksjonen

På sosiale medier i dag har Huseiernes Landsforbund fått full uttelling for Strømaksjonen 2011, den går sin seiersgang som et godt, gammeldags kjedebrev. I oppropet peker forbundet på at de høye strømprisene er i ferd med å ta knekken på godtfolk, og de siste dagene har vi fått lese stadig mer tårevåte, stadig mer rikt illustrerte reportasjer fra stadig flere tusen hjem: Etter den søte pepperkakebakst kommer den sure kanossagangen til nettbanken. Det står ikke et eneste ord i oppropet om hvordan vi som strømkunder selv har skylden. Ikke et eneste ord om hva vi selv kan gjøre. Høye strømregninger er alle andres feil, forteller Huseiernes Landsforbund, og villeder derfor folk til å skrive under på noe som ikke er sant.

Det som derimot er sant, er at strøm koster fordi vi bruker den som en selvfølgelighet. Strøm er like selvsagt som luft, og vi har begjærlig grepet denne retten til forbruk. Ikke bare tar vi den som selvsagt, men det virker som om vi tror at billig strøm er en menneskerett, opparbeidet og tilegnet ved sedvane, bortimot nedtegnet i Grunnloven. Problemet er gjennomgripende og strukturelt, og handler lite om aksjeutbytter og momsinntekter: Det handler om en overordentlig luksuriøst nedfelt kravmentalitet som er frekkere enn flatlusa, nemlig kravet om å få.

Den sutrete aksjonen fra Huseiernes Landsforbund kunne hatt en helt annerledes innfallsvinkel: «Nå tar vi ansvar for å vise at vi tar vår del, så tar myndighetene sin. Strømforbruket må rett og slett ned. Som huseiere tar vi grepet for å vise at dette ikke kan fortsette.» I Sverige går det for tiden helsides annonsekampanjer for å få folk til å skru apparater helt av. Til kamp mot latskap og bevisstløshet, gå i deg selv, skru av!

Huseiernes Landsforbund er en mektig organisasjon. Av årsberetningen for 2009 leser jeg at forbundet gikk ut av året 2009 med 160 790 personer på medlemslista. Forbundet innberettet et overskudd på nesten 450 000 kroner, og oppga å ha en egenkapital på hele 38.145.924 kroner. Jeg antar at medlemstallet avspeiler 160 790 husstander. Det kan brukes til noe:

Forbundet kunne oppfordret sine drøyt 160 000 husstander til å skru av, ikke bare standbyknappen, men i koordinert aksjon senke strømforbruket hver eneste fredag: Skru av alt. Dropp fredags-tacoen, tv-kvelden og Facebook. Fredag klokken 20 presis går lyset i 160 000 norske hjem, og det forblir avskrudd resten av kvelden. Oppfordre naboer til å gjøre det samme, legg en lapp i postkassa, mørklegg gatene og hent fram stearinlysene. Gjør det til en tradisjon, finn på et slagord: «Mørk fredag». Hva om plutselig 300 000 hustander gjorde det samme, 400 000, 800 000?

Resultatet ville øyeblikkelig blitt synlig på kraftselskapenes vaktsentraler: Hver fredag klokken 20 ville grafene synke til et så katastrofalt nivå at etter bare tre uker hadde det gått en og annen alarm. Aksjeeiere ville ringt direktører, direktører ville ringt Enova, Enova ville ringt statsråden og statsråden ville ha vekket statsministeren: «Det skjer noe her som vi ikke har kontroll over. Folk skrur bare av.»

Pengespråket er et mektig språk. Det kan gjerne komme forkledt som miljøengasjement, men det blir forstått.

6 tanker om “Den alternative strømaksjonen

  1. Altså, hvis vi kan gjøre det på lørdager i stedet..? Da er jeg med! 😉

    Mer seriøst, jeg synes du har et viktig poeng med at folk har et ansvar selv også. Strøm har blitt en selvfølge for de aller fleste i dette landet. Jeg synes det tar helt av når folk legger varmekabler i hele huset, og kanskje til og med i oppkjørselen sin… eller pynter med hundre tusen el-lys til jul. Men helt vanlig forbruk kan også koste dyrt. Et år fikk jeg 3000 ekstra å betale. Her jeg bor blir vi trukket en fast sum i måneden og har avregning en gang i året. Jeg pleier enten å få igjen et par hundrelapper, eller måtte betale et par hundrelapper. Så kom plutselig smellen på 3000,-. Jeg aner ikke hva som hadde skjedd annet enn at jeg fikk vite at prisene hadde vært så høye den vinteren.

    Det samme sier de om denne vinteren, så jeg må vel bare regne med det samme skjer igjen.

    Jeg bor på 50 kvm og har én varmeovn. Aner ikke hva jeg kan gjøre for å minske regningen, vi kan jo ikke fryse ihjel heller, liksom… 😉

    • Femti kvadrat skal også varmes opp, ja. Jeg fikk i ettermiddag tall som gir mer kjøtt på beina, blant annet at gjennomsnittlig boligareal har økt med 50 prosent siden 1980. Den generelle indeksen i økonomien har også økt. Det er knapt til å tro at huseierne ikke vil gå med på at det er en sammenheng mellom forbruk, priser, areal og utvikling. Jeg har bedt forbundet kommentere her.

  2. En veldig god idè. Jeg må få installert en dobbelpolet bryter på kursen til tv-benken. Der er det mange dioder som alltid lyser. For ikke å snakke om data og routere som står på døgnet rundt. Blir litt flau av tanken.

  3. Litt av årsaken til at vi har dyr strøm handler også om at mye av den selges ut av landet. Det som er igjen må følgelig bli dyrere. Men, alle varmekablene og 25 grader innendørs hjelper heller ikke…
    Sitter med genser på inne og skriver.
    Kle på en genser, ta på ullsokker (læsta), skru ned varmen og sitt tett sammen!

Legg igjen en kommentar til Siv Mansika Øyan Avbryt svar