Kommentarer er overflødige

– Gå nu og hæng dæ din lappjævel!

Jeg så kommentaren en morgen jeg kom på jobb i NRK for et par år siden. Kommentaren var åpenbart hamret ned i raseri kvelden før, hadde fått ligge publisert gjennom en hel natt, som del av en forlengst avsporet meningsutveksling i et kommentarfelt på en helt troskyldig artikkel. Jeg kikket på ordene, varslet ansvarshavende nettvakt og følte at noen nettopp hadde tatt uskylden fra stedet jeg elsket å jobbe. Resten av arbeidsdagen skammet jeg meg over å være ytringsfrihetens forvalter, og hver gang telefonen ringte i redaksjonen fryktet jeg at det var en lisensbetaler som ville stille det helt åpenbare spørsmålet: «Hva i helvete holder dere på med?»

Journalistikken skulle bli så mye bedre, mer vesentlig og nærere når folk slapp til. Folkets egne synsvinkler, opplevelser og erfaringsgrunnlag skulle smelte sammen med og lyssette den profesjonelle journalistens arbeid, og sammen skulle de ta demokratiet et stort steg forover, folket og de profesjonelle. Eller også en like ærlig sideeffekt: Det journalistiske produktet skulle selge bedre, folk elsker å se seg selv på trykk. I stedet ble kommentarfeltene i nettavisene en åtseldynge der kongene på dynga går vrælende rundt på jakt etter noen å mobbe.

Jeg har sluttet å lese kommentarfelter hos nyhetsformidlere. Avgjørelsen modnet fram etter å ha stilt meg selv noen enkle kontrollspørsmål:  Hadde jeg noensinne sett en nettdebattant bringe en nyhet videre, utfylle den, gjøre den fyldigere eller tilføre den dybde? Ikke én eneste gang. Har jeg gjennom nettets tid sett én eneste gjennomarbeidet feature-artikkel skrevet av fagfolk med årelang trening i formidling bli bedre av at redaksjonen har åpnet for rauting etter forfatterens punktum? Nei. Har jeg noen gang latt meg imponere av skarpe iakttagelser som så noe journalisten overså? Nei. Har jeg sett én eneste journalist i dialog med sitt kommentatorpublikum, utvikle saker i det åpne kommentarrom og ta saken til større høyder? Aldri. Og det er så flaut å innrømme det, erkjennelsen er så skammelig, for jeg var blant dem som trodde at folk flest hadde noe å tilføre, jeg trodde på public journalism og tett dialog mot folket på gølvet. Men det var inntil det viste seg at folk flest ikke hadde stort annet å meddele verden enn «hold kjeft, din jævla soper.»

Flere redaktører og vaktsjefer stenger kommentarfeltene om natten. Det er forståelig. For når norske familefedre og -mødre har lagt ungene for kvelden setter de seg selvtilfredse ned ved maskinen i sofakroken, tar på seg kallenavn som BGirl eller Superboy og begir seg ut på nettet på jakt etter noen å banke opp. De invaderer kommentarfelter, setter nyheter på hodet, avsporer debatter og sprer bygdesladderen sin spaltelangs. Noen reportasjer er mer utsatt enn andre: Nettvakter landet rundt er engstelige hver gang de må publisere nyheter om asylsøkere og assimileringspolitikk, samiske forhold eller reportasjer som retter fokus mot religiøse miljøer. Da kryper nettmobben fram og slår løs på den første de ser. Løsningen blir å stenge kommentarfeltene på slike artikler og håpe at pøbelen ikke tar aggresjonen ut i andre innlegg, i stedet.

Vi kan gripe det an fra flere vinkler: Den første løsningen er å bemanne deskene kraftig opp. Men det er en løsning som forutsetter at det er en borgerrett å få kommentere nettsaker. Det er det ikke. Folk har fått prøve det, og det gikk bare så som så. Jeg tror løsningen ligger i å stenge mest mulig av nyhetskommentering. Det er selvsagt problematisk og et demokratisk tilbakeskritt å begrense folks ytringsmulighet. Vi kan risikere å bli sammenlignet med dem vi ikke vil sammenligne oss med. Men dette har folk selv skreket seg til gjennom år med misbruk av nettavisenes kommentarfelter. Det gavner ikke journalistikken å la folk fortsette. Jeg vet om mange hardt arbeidende journalister som har så lyst til å si det høyt, men som ikke tør. For da skulle det bli litt av et leven i kommentarfeltet.

33 tanker om “Kommentarer er overflødige

  1. Jaaaaa. Kommentarfeltet i nettaviser gjør meg opprørt, trist, forbanna, gir meg lyst til å stikke til fjells og leve som eremitt, osv. Usj, mennesker.

  2. Jeg er så hjertens enig; steng gjerne alt av kommentarfelt på nyheter. Dersom folk MÅ kommentere noe så får de opprette en blogg, en twitterkonto eller skrive det på Facebook-veggen sin. Vi har like fullt ytringsfrihet, så det hindrer jo ikke folk i å komme til orde om de føler seg pukka nødt til å skrive en stygg kommentar. Det hindrer bare oss andre i å se det, for de av oss som ikke orker lese sånt grums kan da lett slette/blokke/sky vedkommendes side(r).

    Vær så snill, media-Norge… steng kommentarfeltene!

  3. Tilbaketråkk: Steng kommentarfeltene « Under stjernene

  4. Noen få ganger har jeg kikket på nettavisers kommentarer. Ikke nå lenger. Nivået var skremmende. Nesten ikke til å tro. Fritt frem for alle våre verste sider. En kan undre seg over at avisene tillater at sånt foregår, at ordbruken og skittkastingen aksepteres. Hvorfor i all verden stenges ikke disse åpne rommene?

  5. Det er jo nesten så man ikke tør kommentere dette:-)

    Jeg er helt enig. Maken til søppelfabrikk som kommer til uttrykk under nyhetsinnslagene skal man lete lenge etter. Og det er ingen folkerett eller nedarvet rettighet å få spre møkka si til alle andre. Det bør derimot være en menneskerett å bli spart for tøvet. Jeg kan omtrent ikke huske sist jeg ofret et slikt kommentarfelt et øyekast. Men skulle nettvaktene fjerne alt dette ble det vel ikke en eneste kommentar igjen.

    Jeg synes forresten det stadig blir færre slike åpne kommentarfelter under nyhetsinnslagene? Blir stadig flere artikler stengt for kommentarer?

    Det handler ikke om demokrati og ytringsfrihet. Det handler – som du sier det – om å bli spart for rauting på åtseldynga.

  6. Dette er vel en felles erfaring, og for min del må en gjerne stenge kommentarfeltet. På den annen side: Mye av det som sies er ikke verre enn det som ofte sies i lunsjen på en vanlig arbeidsplass, og da tenker jeg ikke på kantina i NRK, der en sikkert uttrykker seg mer akademisk. Jeg tolker det som en form for (u)artikulering av avmakt, i forhold til en journaliststand som sosialt og politisk er ganske skjevt sammensatt i forhold til befolkningen som helhet. Dette preger både nyhetsvinklinger og redaksjonelle kommentarer, der det sjelden er noen særlig avvikende stemmer.

  7. Så lenge det ikke tilfører noe positivt, så er det bare å stenge debattene i nettavisene. Jeg leser aldri kommentarfelter i nettaviser lenger, synes aldri jeg har sett noe annet enn søppel der. Noen få ganger har jeg satt pris på muligheten til å kommentere for eksempel nyheter om ME-forskning, men tviler på at det har hatt noen stor verdi.

  8. Enig! Mister troa på menneskeheten når jeg ser hvor mye skit folk lirer av seg på nettet. Det hadde ikke vært noe tap om denne kanalen for skittkasting forsvant. I det minste burde det vært obligatorisk å opptre med fullt navn.

  9. Av og til har media feil utgangspunkt, eller velger seg irrelevante momenter som er til side for sakene det rapporteres fra, og jeg har i flere tilfeller funnet ut av medias tilkortkommethet ved å lese meg til det i kommentarfeltet, hvor personer i tilknytning til sakene utdyper der media svikter.
    All skittkasting som nok kan få hvem som helst til å gremmes til tross, syns jeg det er forunderlig å lese at en som har sitt daglige virke med disse tingene kan si at vedkommende aldri har opplevd noe tilsvarende?

      • Nei vel.
        Jeg syns fremdeles det er underlig at en som jobber i mediebransjen aldri har sett en kommentar som bidrar med noen belysende ord i forhold til en sak hvor vi «vanlige dødelige» er gitt anledning til å komme med kommentarer.
        Men greit, dette er ditt forum så jeg skal «rest my undring» som man sier på kauderveldsk.

        🙂

  10. Ja, ja og ja!
    Komentarfelt under nyhetsartikler, og særlig da der hvor folk er anonyme, er en uting. Makan til negativt oppgulp og polariserte meninger finner en ikke i nedskrevet form noe sted. Debattene gir meg assosiasjoner med krangling i friminuttene på barneskolen.

    Nei, steng sjitet. Det har ingenting med ytringsfrihet å gjøre.

  11. Jeg tror også du har mange med deg i denne saken. Jeg er ikke blant dem.

    Det er fordi jeg mener det er journalistene som har feilet og ikke det norske folk. Du ville ikke åpnet opp huset ditt, satt fram spriten og så gått? Likevel er det det man gjør i kommentarfeltet.

    Løsningen er at journalistene kommer ned fra sin høye hest, tør å åpne opp for dialog og er til stede i egne kommentarfelt. Jeg tror også på heftig moderering, også av det som er innenfor, men off-topic

  12. Det kan vel kanskje være vanskelig for mange journalister å kommentere selv i slike tilfeller. En journalist skal ikke ha meninger har jeg skjønt. Iallefall ikke si dem høyt. Man skal forholde seg upartisk.

    Papir er greit sånn.. Jeg liker papirutgavene, jeg..

    • Jeg fordrev mye av ungdomstiden med å skrive leserinnlegg til Adresseavisen. Jeg er veldig enig med deg i dette med papir. Å bli vurdert. Var innlegget godt nok til å komme på trykk? Holdt det seg til saken? Var språket og semantikken forståelig og konsekvent? Var det plass?

  13. Regner med at disse kommentarfeltene som jeg sjelden leser og aldri har kommentert i, kan fungere som en slags ventil for hvermandsens oppdemmede frustrasjon og generelle mistillit til alt og alle. At de har en funksjon for de som er interessert i å «klaske nævven i bordet» og fortelle verden hvordan det virkelig er.
    Selvfølgelig er dette ikke noe media er forpliktet til å la fortsette. Men, kan det ikke tenkes at samehateren og muslimofoben gir seg der?
    Er enig i det Kjell Olav Mathisen skriver. Godt eksempel nå nylig var måten Klassekampen tok klart parti i Marie Amelie saken. De har forøvrig ikke noe kommentarfelt, men har et forum der man kan kommentere i vei.

  14. «I stedet ble kommentarfeltene i nettavisene en åtseldynge der kongene på dynga går vrælende rundt på jakt etter noen å mobbe.» Yes! Så jeg skulle ønske jeg kunne sagt det selv. Helt enig i alt du skriver, og vil tipse om en annen velskrevet bloggartikkel som vedrører samme tema:

    http://craftprat.wordpress.com/2010/12/14/hva-med-a-gi-nettkommentatorene-en-stemme/

    Den ble lagt ut på VG-nett, og vips fant kongene på dynga frem til Craftverks blogg og la igjen et par saftige…

    Hilsen ei som også utrettelig sendte inn leserinnlegg om alle slags tema til Adresseavisen i sin ungdom (og fikk noen av den på trykk til og med 🙂

    • Jeg sitter her på en torsdag ettermiddag og har fått dagens store gapskratt, Per Ove… Og for å følge opp: Ja,de er på høy ti attt non sir ifra!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

  15. Fy faen for en jævla idiot du er som skriver dette!!!!! Du burde grille pølser i helvete! Eller noe i den duren… (Du visste det måtte komme…) 🙂

    Det er jo noe med at man faktisk ikke står rett forran vedkommende og kan få en reaksjon på sitt utsagn som gjør at man ikke tenker på at det faktisk kommer en reaksjon på det man skriver. «Den vises ikke for meg, ergo kommer den ikke…»

    Hvis man ikke tør å si noe til noen så bør man ikke si det om dem…

    Men er man inne på det med medier og demokrati så kan man jo spørre seg hvorfor en journalistutdannelse/tittel gjør et menneske bedre egnet enn andre til å forsøke å få frem sitt sannhetsbilde? Egentlig ikke så mye, rent bortsett fra ryggmargsrefleksen som ligger (i alle fall bør ligge) om at det finnes flere sider av samme sak og at disse også skal frem, og balansegangen mellom det å være kritisk og det å slenge dritt. Det er egentlig bare vurderings-evne og -vilje. Det har vel de fleste oppegående mennesker litt av bare de tenker seg om…

    I denne moderne tidsalder kan alle ytre seg på en eller annen måte, om det blir lagt merke til er noe helt annet. Mulighetene er fantastiske, men det er hvordan man bruker det som blir det avgjørende.

    Verdens mest brukte mordvåpen er vanlige kjøkkenkniver, tenk hva slags kaos man ville fått om den redskapen ble forbudt…

  16. Tilbaketråkk: aspergman.com » Nettavisenes kommentarfelt: De voksne mobbernes arena?

  17. Tilbaketråkk: Dagen derpå | C'est la vie!

  18. Tilbaketråkk: Flere må delta i nettdebatten | hannelk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *