Stammende og maktesløs, sliten, ufokusert og desillusjonert står hertugen av York i arbeidsværelset til den besynderlige stemmepedagogen Lionel Logue. Stammingen har preget ham siden fireårsalderen, og en mulig framtid som monark gjør det hele uutholdelig: Han bør snarest venne seg til en framtid som radiotaler. Slik trekkes rammene i filmen «The King’s speech» som har premiere i Norge 11. februar, i Sverige 4. februar. Stilfullt filmet, presist samspill, og mesterlig skildring av den tillærte, og for mange livslange, kunsten å føle seg som en taper.
At noen «har stemme for avis» er hyppig brukt intern-sjargong blant oss radiofolk, og oversatt til klartekst betyr det at stakkaren fikk utdelt en lite fordelaktig stemmeprakt da Vårherre skipet skaperverket ut klart til bruk. Det er vel heller ikke godt nytt for folk med mikrofonskrekk å høre at slik snakker radiomennesker. Jeg er også sterkt i tvil om det er særlig god terapi å se «The King’s speech» etter å ha sett den selv i dag. Den sammenbitte hertugen, etterhvert kong George VI, er fullt klar over at massene vil ha en sterk og klar stemme, som kan lede med fasthet over radiobølgene og på arenaer der konger skal tale. Dypt konsentrert spilt av Colin Firth tar han fatt på den lange veien vekk fra skam og duknakket underkastelse, hjulpet på vei av Helena Bonham Carters dronning Elizabeth (i moderne tid mer kjent som Dronningmoren) i de merkelige logopedtimene til Lionel Logue (spilt av Geoffry Rush, Oscar-belønnet for hovedrollen i «Shine»). Det er harde tak, og det er hardt arbeid, akkurat slik filmen viser, å skaffe seg en stemme.
Men først og fremst er filmen en grundig hyllest til pågangsmotet, til dem som ble på post og tok jobben: Dette er eksempelvis ikke filmen som hyller Wallis Simpson og den abdiserte kong Edvard VIIIs kjærlighet.
Og hvordan gikk det så til sist med stemmen til kong George VI? Ukens Radiotidsmaskin er selvsagt den originale talen som kongen holdt til det engelske folket den 3. september 1939, dagen da Storbritannia erklærte Tyskland krig. Historien om talen får du i «The King’s speech», og i originaltalen kan man høre rester av kongens stamming, forkledt som pauser og klikkelyder.
[pro-player width=’700′ height=’500′ type=’sound’ image=’http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2011/01/konggeorg.jpg’]http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2011/01/konggeorgtale.mp3[/pro-player]
Oj. For et klipp! Tenk aa maatte vaere stille for aa late som man er «normal». Og saa med Colin Firth, da. Kunsten aa föle seg som en taper. Du faar sagt det, som vanlig, og jeg gleder meg til filmen.
Prøv å få plass midt i salen, slik at du får fullt utbytte av lydbildet!
Åh, denne må jeg få sett. Colin Firth er dyktig, og dette høres ut til å være en interessant film.
Så interessant med det lydopptaket av den ekte kong George VI!
Tolv Oscar-nominasjoner.