Fase V, evalueringsmøte

– Dadler? spør jeg og skyver fatet over mot paret tvers over bordet. Begge rister på hodet, jeg tar selv en daddel, tygger den våt i munnen, spytter steinen ut i høyre håndflate:
– De er litt tørre. Ikke merkelig, egentlig, de har jo ligget i kjøkkenskapet siden jul, sier jeg og legger steinen ytterst på kanten av fatet.
– Så, til saken, fortsetter jeg, – vi er jo samlet her i dag for å foreta en evaluering av disse fase-historiene. Hvordan har det vært å leve i mine fortellinger? Hvordan har dere hatt det? Alt vel med dere?
Hun ser på ham, smiler, nesten litt brydd, om jeg skal si det selv.
– God sex, blunker hun og kikker på ham.
– Enig, svarer han og nikker.
– Dessuten gir du oss mye frihet. En forfatter skal være målrettet, og samtidig åpen for fri assosiasjon, vi litterære figurer er ikke lette å styre.
– Jeg beklager det med kondomet, det var ubetenksomt funnet på av meg, sier jeg og strekker håndflatene avvæpnende opp.
– Det er i orden, svarer han, – vi forstår at det var fristende. Du har jo til en viss grad ditt publikum å tenke på.
– Ja. Ja, du sier noe. Jeg er ikke helt enig med deg, men jeg skjønner hvor du vil. Var det noe jeg som forfatter kunne gjort annerledes, noe jeg burde ha fortalt leserne?
– Njaa. Du kunne kanskje skrevet at jeg er 22 og hun 45, sier han.
– Og at jeg er gift, legger hun til.
– Hm. Ville ikke det bare ha forstyrret historien? Alder pleier å være avsporende, svarer jeg og sirkler rundt daddelsteinen med tungespissen.
– Kanskje. Du ville i alle fall ha blitt tvunget til å forklare, sier hun og retter på skjørtet. Av blikket hun sender meg kan jeg se at hun signaliserer en interesse, men siden det er jeg som er forfatteren kan jeg selv bestemme hvor langt hun skal gå. Hun trekker blikket til seg når hun skjønner at jeg er i ferd med å sette punktum. Alle litterære figurer frykter punktum. Hun, også. Hun vil bli litt til.
– Så, blir det en fase VI? spør han.
– Tror ikke det, svarer jeg, – jeg har endel betalt arbeid som må gjøres neste uke.
– Synd, vi likte deg, sier hun og tar en daddel. Jeg vet hvorfor hun tar en daddel. Hun vil bli værende litt til, vil styre forfatteren unna punktum.
– Hvordan er egentlig markedet for dere litterære figurer for tiden? spør jeg.
– Litt opp og ned. Kommer an på hvor du er. Noen har jobb hele tiden. Men det er et stort marked for de semi-virkelige. Knausgård-gjengen, vet du. Men jeg er tradisjonell og liker meg helst der fantasi er fantasi. Jeg stod på notatblokka til Anne B. Ragde til Berlinerbollene.
Berlinerpoplene, retter jeg.
– Det var i alle fall det hun kalte manuset rett før jeg ble strøket, svarer han.
– Hva med deg? spør jeg og ser med korrekt distanse på kvinnen.
– Inn og ut av noen kladdeutkast på blogger for tiden. Det var liksom syttitallet som var min tid.
– Uansett. Dere skal ha takk, lykke til videre, sier jeg, setter punktum og ser dem forsvinne mellom linjene. Hun rakk akkurat å legge en våtslikket daddelstein ved siden av mine.

12 tanker om “Fase V, evalueringsmøte

  1. Det var litt fint å tenke på, at de litterære figurene er der ute, og bare venter på å bli oppdaget (igjen). I det hele tatt var det en fin fasefortelling (bokstavrim, hurra), leste alle rett etter hverdandre nå, og koste meg stort.

  2. Altså, jeg er ikke noen stor tilhenger av kommentarer som bare har panegyrisk lovprisning og ikke noe vettugt å bidra med ellers, men ved tredje gjennomlesning var dette fortsatt en så usedvanlig morsom tekst – selv til deg å være – at det bare må sies. Kudos, tomler i været, stjerner i margen og alt det der.

Legg igjen en kommentar til Dilli Avbryt svar