En mann med tverrfløyte tar oppstilling i gaten. Jeg henter opp tråden fra i går, og ser på hva som er virkelig. Det lukter sørlig vår, fra brånende åssider og skog som har ventet. Han spiller en sang for oss, jeg hører at han veksler mellom refrengene på to låter, men jeg greier ikke å huske hva melodiene heter. Han spiller bare dette ene, men han er flink og treffer. Dette kan være den første vårdagen. Jeg har hatt en mikrofondrøm, den verste på mange år: Jeg satte meg på vant sted til rett tid, men miken var tom. Det var ikke innmat i den, den var hul og lot seg ikke snakke i. Elektronikken var skrudd ut, bærefrekvensen var koblet fra, og det var bare et tomt skall tilbake. Mannen med tverrfløyte bruker ikke mikrofon, vi lytter. Om du var her, skulle jeg bare lyttet, ikke snakket. Det var en dyr mikrofon, den aller beste, en gammel sjeldenhet. Jeg skulle bare lyttet. Det lukter vår.