Forsinkelse

– Overgi deg til Jesus! Tiden er kommet! Han kommer snart! skriker kvinnen på t-banestasjonen.
Summingen på stasjonen demper seg. Vi snur oss, alle sammen. Men både Jesus og toget er åpenbart forsinket. Etter få sekunder er alt som før. Rulletrappen ned står. «Avstängd – reparatör på väg» lyser det rødt. Det gjorde det i går, også. Og jeg griper meg selv i å undre over hvor denne reparatøren er. Han er på vei, det vet vi, men han har snart brukt to dager på reisen, og fortsatt er han ikke på plass med vesken sin.

Jeg funderer over denne reparatøren. Kanskje bor han oppe i de store skogene vestenfor Sundsvall og østenfor Ånge. Han får oppringning fra rulletrappesjefen:
– Hiv deg i kalosjene, det er alarm!
– Hive meg i kalsongene? Det er litt dårlig forbindelse her.
– Whatever. Du må på jobb.

Så begir han seg avsted sørover på moped, men det er en feil med motoren, og han får stans ved en tinende avkjørsel mot kveld. Han banner, og det er ikke mobildekning. Det står en skjeggete fyr ved ei furu, langt hår som pistrer seg i regnværet.
– Hallo, sier reparatøren, – kan du noe om mopeder?
– Hallo, svarer mannen, – nei, men jeg kan gjøre underverker.
– Hvorfor står du her? spør reparatøren og bommer en røyk.
– Jeg skulle gjøre en stor entré på T-Centralen, men rulletrappen står, så jeg kan ikke stige ned, svarer mannen.
– Skjønner. Det er jeg som skal reparere den, sier reparatøren.
– Flaks for oss at vi møttes slik, svarer den hvitkledte, hever en håndflate over mopedmotoren og messer sakralt:
– Velsignet være mopeden, i all evighet, amen.
Den starter på et blunk, og sammen begir de seg nedover den siste biten, reparatøren foran og Jesus bak. De er på vei.

3 tanker om “Forsinkelse

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *