Mot kveld

Indianerne på Sergels torg har aggregat. Det er av inverter-typen og sparker 2000 watt fra seg, slike som surrer ved hytteveggen når lørdagskvelden tar form i pent møblerte fjellheimer. Men indianerne fra Andesfjellene må ha 2000 watt av andre grunner: For å bryte gjennom muren av lyd og hente inn noen kroner mot kveld. Jeg blir streifet av tanken på at dette er det samme orkesteret som har spilt på gatene i Norden i tretti år, noe det selvsagt ikke er, for de har ikke blitt det spor eldre på tretti år, og noen av dem skulle i dag vært nesten nitti, og da hadde nok pipene hatt en annen lyd. Musikken er derimot den samme, panfløytespillerne tar dansetrinn fra side til side, jeg aner ikke hva de synger om, og kanskje er det ikke så mange av oss i Europa som vil vite det, heller.

I Berwaldhallen mot øst er det en annen dans. Det er for å være presis ingen dans i det hele tatt, og ingen aggregater. Johannespasjonen av Bach blir pumpet direkte ut på eteren ved hjelp av utallige megawatt betalt med lisensbetalernes penger. Lytterne på Sveriges Radios P2 fikk mye igjen for pengene, jeg var i salen og så hvert anstrøk mot cello-rygger og violiner, hørte hver koral og så et orkester med blikk bakover i tiden, inn i partituret fra 1724.

Berwaldhallen er et slags nåtidens svenske Store Studio, og for dem som ikke har vært noen av stedene: Dra dit. I det norske Store Studio på Marienlyst puster radioshowene fra 50-tallet og Kringkastingsorkesterets utallige konserter gjennom veggene, mens i Berwaldhallen får de besøkende et like avdempet avbrekk fra en slepende byhverdag.

Begge steder får du til tider Johann Sebastian Bach, den lyttende mannen som jobbet iherdig. Han skrev Johannespasjonen da han var 38, han var åpen for å lytte til og hente inspirasjon fra andre komponisters arbeid, og han var den skandaløse Mozarts motstykke: Han snakket aldri vondt om andre, sier historikerne. Mot kveld har indianerne surret sammen aggregat og panfløyter. Men for meg duver den vidunderlig vakre Johannespasjonen fortsatt i hodet der jeg skissemessig  og uvørent nedtegner kveldshimmelen over Stockholm.

[pro-player width=’700′ height=’500′ type=’video’ image=’http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2011/04/bachhead.jpg’]http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2011/04/kveldbach.flv[/pro-player]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *