Noen tjærebredde en båt i dag, Einar. Lukten stod langs kanten av kanalen, og lukten av tjærebredd båt er den samme enten den er her eller der: Jeg ser for meg duvende tang og glitrende flo sjø. Du ville stoppet opp der nede i parken, snudd deg, luktet, og sagt med en skrått formulert ettertenksomhet:
– Men ka i all verden. Sjømannslukt, her. Jaja. Nu ska dem vel ut og ro, svenskan.
Takk for at jeg fikk ta del av, og lære av, historiene dine fra sjø og land. Redigeringsplanene dine, presise notater om innklipp og utklipp, språket du førte med presisjon og stødighet. «Very well!» sa du ofte når vi avsluttet samtalene våre. Du kunne like gjerne ha snudd deg mot austavindskulingen, flirt den latteren som du delte hjertelig og raust med oss og sagt: «Steady as she goes!» Sjømannsuttrykk, begge deler. Alle radiosendingene med deg som makker tvers over bordet, de talløse intervjuene du bragte med deg inn fra reisene dine, mennesker som fikk snakke ut i ditt selskap, de som hadde sett en krig eller en krise, de som mente noe sterkt, eller rett og slett barn som hadde sett en blomst, og som fikk skildre den på radio fordi du hadde denne egenskapen til å få små og store til å beskrive. Og stod de fast, da hjalp du dem.
Du var en oppmerksom mann, og lykkelig var du når du kunne dra på havet og få fortelle farende folks storslagne historier, eller også småkårsfolkets slit på yttersida. Og like gjerne som du var sikker i din sak, så kunne du tvile deg fram til standpunkter. Men du tvilte aldri på folks historier om urett, og du tok dem på alvor.
Takk for alle små og store samtaler, takk for rausheten din, og takk for omsorgen og tilliten du viste meg så storslagent. Takk for at du lærte meg å kle meg som folk på fjernsynet, og for de små detaljene du fortalte meg om, som ble nydelige historier. Jeg beklager at jeg ikke rakk fram tidsnok til å si farvel.
Med de beste hilsner på ferden, gode tanker fra Jakob
Til minne om Einar Korneliussen.
Takk for nydelige ord, Jakob. De var gode å lese rett etter jeg fikk den triste beskjeden om Einars bortgang. Jeg er så enig med deg. Blid og raus og en flott kollega. Jeg føler meg heldig som har fått lov til å bli kjent meg og jobbe med ham.
Jeg også.
Tusen takk, Jakob. Eg hadde unt Einar mange gode år som pensjonist både på sjøen og på land.
Du har famna om han og eg skulle ønske han kunne ha fått lese dette.
Eg hugsar han sidan første dag eg møtte han på kurs i 1980. Eit par veker seinare: Ein biltur langs vakre Sunndalen , på jakt etter reportasjar me skulle sende når me tok over distriktskontoret i Ålesund.
«Køyrer du alltid med berre ei hand på rattet ?»- kom det frå passasjersetet. med Einars rolege røyst, utan snev av verken anklage eller angst. Og me kom fram og hadde også mange bilturar i Finnmark utan at han klaga då heller.
Fred over Einars gode smil og minne.
Fred med ham, og takk, Kari. Og Einar, vi savner deg så.
Takk for meget vakre ord, som fortalte masse om Einar, Jakob. De av oss som har hatt gleden av å jobbe sammen med ham vet hvor god han var.
– Du Audun, tenk på kordan dem hadde det, fattigfolket på kysten»….Einar kunne mye om det.
Ja, Audun, han kunne så mye om det.
Hørte meldinga og litt av kavalkaden på radioen i morges.
En stemme æ har hørt på radioen og på TV helt siden æ va en liten smågut, e blitt stille. rart å tenke på at stemmen egentlig e der enda, men at mannen e borte.
Har et kort opptak av pappa på en kassett en plass. En kar som også brukte mange uttrykk fra sjøen. Om æ en gang glømme korsen stemmen hannes hørtes ut, kan æ bare leite fram den kassetten…
Javisst. Som en tidsmaskin til minner.
Nydelig, Jakob, og Takk Einar
Ja, en stor takk. Klem, Silja.
Vidunderlig flott skrevet om faren min, Jakob. Jeg og familien har akkurat vært med på minnestund i NRK, og der ble vi anbefalt å lese det du hadde skrevet (og kommentarene). Det var en god anbefaling. Toppsak! Tusen takk.
Kjære Stian. Alt godt til deg og familien.