Det står en sommer for døren. Det burde snart blitt regn, slik at den kan få næring, puste inn og ut, regn som kunne falt over de mest vågale av de vågale.

Det skal en ny sommer inn i sirkulasjon, som kan snurre så lenge den vil over land og hav, bringe nye sommerslagere til eteren, vekke liv til andre, lage innhold i sommeralbum.

Hva som nå er gangbar mynt – jeg har blitt i tvil etter å ha sett over mine kontanter. Antakelig har kong Olav blitt gående i sirkulasjon ved en feiltakelse. Jeg må ha fått ham i hende under siste besøk i Oslo i vinter, han er tatt ut av valutaen for lenge siden, men han svirrer fortsatt rundt, fra kiosk til hånd, fra hånd til hun, og fra hun til ham som har mistet sin første melketann og finner en konge i tannglasset, bare for å oppdage at han er utgått. Men det er lov å prøve seg, kjøpe en karamell, legge betalingen på disken og håpe det beste. Monarkiets enkrone har blitt mindre, monarkiet har dessuten fått hull i seg siden kong Olav stod der, dette eksemplaret preget i 1979. Fint at du fortsatt er der, jeg skulle spurt deg hva du ville smurt med i dag.
– Hehehehehehehe, hahahahahaha. Nå nei, i dag er det nok tid for å sette seil, hehehehehehehe, ville du vel svart.