Dag. Stillferdig krasling og spankulering i saftig gress: To ringduer, velfødde – det er denne årstiden. Lyden av barn som heiser råseil på en tenkt skute, – det er denne årstiden der slikt går an uten votter.
Ettermiddag. Kaffetrakter som gurgler seg fram mot åtte kopper, snart ferdig med mørkbrent velvære. Varm kaffe lager en annen lyd enn kaldt vann. Ekko i trappegangen, en dørlås som vris opp.
Kveld. En datamaskin suser seg inn mot siste arbeidsøkt, sider i en bok blar seg mot neste kapittel, en pose tørket frukt eller to, god latter.
Natt. Et tog klaprer over skinnegangen, usynlig, men det går fra øst mot vest, fullt mulig å høre. Ny krasling i gress, denne gangen et rådyr, trekker hastig inn blant stumme trær mens et kveldsskift kommer hjem over grusen tvers over, fjernt klikk fra en dør der noen låser seg inn oppgangsdøren. Et god natt, sov godt, sees i morgen.
Både hører og ser det for meg mens jeg leser.
Vakkert.
Takk.
Rart det der med at varmt vann/kaffe har en annen lyd enn kaldtvann. Lurer på hva det kommer av. Hvor langt inn i byen er det rådyr forresten?
Jeg aner ikke hva det kommer av! En slags doppler-effekt, kanskje 🙂
Det er rådyr helt kloss inn mot indre bykjerne. De holder seg unna broene, men beiter langs gangstiene i sør. Opptrer gjerne i flokker på tre-fire-fem.
– Lyden av barn som heiser råseil på en tenkt skute.
Så fint.
Takk!
Hva som helst kan skje på en tenkt skute. Biscaya-bukten i mai – hva skjer der? Hvem er forræder, hvem må gå planken, hvem må stå til rors når det kommer et regnskyll, som egentlig ikke er et regnskyll i byen, men en forrykende storm, skalk alle luker!