Flyktig, men gjenkjennbart

Fredag. Om formiddagen: Lukten av tørr asfalt – men servitøren på Sergels torg gir meg helautomatisk min kopp ettermiddagskaffe, vi utveksler bare to smil, åtte kroner i vekslepenger og to synkrone ‘hej då’, så er det lukt av både tørr asfalt, forholdsvis god kaffe og kjølig, doven, begynnende ettermiddag.

Ettermiddag: Noen har fyrt en kullgrill, og jeg mener det er godt krydret sjømat jeg lukter gatelangs, det er inspirerende for arbeidsmoralen og skjerpende for matlysten.

Kveld: Jeg steker innbakt laks og torsk i smørdeig, og både jeg og min medspiser er fornøyd med konsistensen på fisken, vi savner ikke lukten av potet, noe jeg godt kan forstå.

Natt: Jeg ble konfirmert for tjueni år siden i disse dager, og blant annet kjøpte jeg et blått telt i goretex for pengene, samt en sovepose av eksklusiv kvalitet. Jeg kunne ikke vente med å prøve dem, og gikk ut i skogen oppe ved Jonsvatnet samme kveld. Lukten av goretex kunne ikke holde ute den dype, fuktmettede nattelukten av trekroner og lysegrønt maigress, og den lukten fra den natten står i skrivende stund tykk og innbydende ute i mørket – jeg kjenner den igjen, like mye som jeg kjenner igjen følelsen av at det var riktig å lytte til hva jeg innerst inne ønsket meg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *