Kvelden sju måneder før kvelden

Og mens de aller mest velskapte underverk står for ens føtter, og mens lerkene kaller inn for kvelden og det ikke er annet enn definitiv, mettet, sunn sommer, så er det på denne kvelden nøyaktig sju måneder til julefreden skal senke seg. Denne huskelappen kan tas fram om sju måneder, for lillejulaftens kveld må lefsene være klare.

Jeg koker en meget sterk kveldskopp kaffe, ordet «kopp» kommer til å gå igjen i oppskriften som følger, for denne måleenheten er svært mye brukt i overleverte oppskrifter i Nord-Norge. En kopp tilsvarer en kaffekopp – altså en slik kaffekopp man har i skapet til bruk for en vanlig… kopp kaffe. Grunnoppskriften stammer fra Ekkerøy ved Vadsø; jeg har fått den av min tidligere kone som i sin tur fikk den av sin mor. Bedre lefseoppskrift finnes ikke. Når det gjelder mellomfyllet, har jeg tatt meg den urbane frekkhet å endre på det, noe jeg kommer tilbake til. Det er Olav, som driver en av Norges beste matblogger, Hobbykokken, som bad meg gi oppskriften på ekte nordnorske lefser, og da blir det som han befaler, jeg lar meg ikke be to ganger om å bake lefser, selv på sommeren.

En god ladning lefser skal nemlig vare omtrent til på denne tiden. Den skal i alle fall vare til syttendemai, for da er den på de fleste tradisjonelle kakebord nordpå. Det er viktig å presisere at dette ikke er Vestlandslefsa, dere vet den man får kjøpt på toget ferdigsmurt, eller i butikken som tørre flak man selv skal legge i bløt og smøre. Dette, mine elskelige lesere, er nordnorsk kaffetradisjon bakt på smør og sukker og sirup og hvetemel, kraftig dessert etter et kraftig måltid slik at karer kan dra på sjøen eller i gruvene velfødde, eller for kvinner som bar vann langs stier og fotefar, vasket klær i stamp og knadde brød. Dette er den originale. Som sagt bortsett fra fyllet.

Hell opp én boks rømme eller crème fraîche, to kopper helmelk, tre kopper sukker, én kopp smeltet smør, én og en halv spiseskje sirup, fire teskjeer hornsalt (for mine svenske lesere: hjorthornssalt) og seks teskjeer bakepulver. Rør dette godt sammen, det skal bli en tyktflytende gul saus. Hvetemel nå: Hell på under omrøring til deigen er passe tykk – rundt åtte hundre gram skulle være nok. Deigen skal være meget løs, men den skal ikke klistre seg til hendene. Nå kan deigen godt stå kjølig en times tid, slik at den blir lett å kjevle ut. Ventetiden kan man særdeles vel benytte til å åpne verandadøren, høre trekronene suse og tenke: Det er egentlig litt bra at det er lenge til jul.

Trill håndneve-store boller. Her må det mel til, både på bordet, på deigen og på kjevlet, du skal kjevle ut deigemnene til tre-fire millimeter tykkelse , og her har man på forhånd stilt ovnen på minst 270 grader. Jeg har med gassovn med undervarme erfart at det må 300 grader til. I grunnoppskriften står det tre minutter, og dette er på elektrisk komfyr, hold nøye øye med overflaten på lefsa, den skal boble seg svakt og bli brun.

Slik ser den ferdigstekte lefseoverflaten ut. Legg dem lagvis med mellomleggspapir mellom. Fersk lefse, fortsatt varm, er ypperlig følge til kveldens siste kaffekopp, men pass på, her kommer den urbane vrien: Normalt sett skal slike nordnorske lefser smøres med en blanding av smør, sukker og kanel, brettes dobbelt og skjæres til.

Men her tar vi en annen variant: Smelt to plater hvit sjokolade i en pakke fløte, kjøl ned, pisk inn luft med vanlig håndmikser, smør baksiden av en lefse, skjær deg en bit til kveldskaffen, rennende søte kanter, velfortjent pause. Avkjøl på ny, denne gangen til rett over frysepunktet, rør godt. Du har nå fått en fløyelsaktig masse som legges varsomt over baksiden av lefsene, skjær til serveringsstykker. Frys ned restlageret.

Nå er det sju måneder til neste gang. Men det burde rekke til en hel mengde kaffekok gjennom døsige sommerkvelder og frostlagte høstdager der du kan se tilbake på slike dager som denne.

7 tanker om “Kvelden sju måneder før kvelden

  1. Liker «kopp» i oppskrifter; liker å lese bloggen din, liker at det er maange mnd. igjen til jul. Lefse i juli kan jeg godt like! Og Louise Adelborg, Rørstrand sitt porselen liker jeg også. Mye å like her!

Legg igjen en kommentar til Olav Birkeland Avbryt svar