Gjenvinnbare gjenstander og ditto tanker

La oss si at du eier et gammelt hus, en meget tilårskommet bolig som krever mangt som ikke kan skaffes i tilbudshyllene. Du skulle ha pusset opp badet, kanskje satt inn en servant, og du finner fort ut at disse herlighetene i formstøpt glass eller rustfritt, polert stål ikke passer. Rådvill står du. Hva gjør du da?

Det finnes en butikk i Nacka, rett utenfor storbyens dundrende hjerterytme. Butikken har stilt ut saker både utendørs og innendørs, og innehaveren har spesialisert seg på å levere reservedeler til gamle hus og forgagne tider. Men du trenger ikke skulle pusse opp, du kan like gjerne bruke det du finner her som påfyll for gamle drømmer.

La oss si at du har drømt om et nytt kjøkken. Men du finner fort ut, etter en rask titt i disse katalogene på glanset papir, at de herligheter i rustfritt, polert stål ikke passer. Da begynner du å leke med tanken om et gammeldags kjøkken istedet.

Dette er en analog Husqvarna. Hvor mange grøtgryter er kokt på den, hvor mange kaffekjeler har putret her gjennom sorg og svartsinne, varm glede og dyp vantro?

Eller denne. Fyrt med valne hender en grytidlig juledagsmorgen for lenge siden mens barna fortsatt sover, en dompap plukker frosne rognebær utenfor tynne vindusruter.

Kanskje noen kokte en kasserolle kakao som overraskelse til frokost denne juledagsmorgenen, barn kom søvndrukne tassende over grønnsåpeskurt tregulv – hadde noen akkurat rukket å sette ut ferskt brød og innlagt sild på bordet? Jo, jeg tror det.

Så klatret de opp på en krakk, grep hver sin kopp, og der satt de, det spraket i ovnen. Rene vadmelsbukser, nystrøket skjorte og en rød kjole lå sirlig sammenbrettet på en stol i kammerset. Jeg vil tro at det var noe frydefullt over dette, som det er i dag.

La oss si at det var et par tiår senere. En sommerskur hadde kommet og gått, og du stod keitete med brylkrem i håret og hang på hjørnet, du hadde fått jobb som sjauer på meieriet, det var fredag og du hadde frikveld. På gressbakken bak deg hadde noen satt i gang en bærbar platespiller, Pat Boone fløt langs kornaks og syriner, og noen slo opp et vindu og ropte at nå fikk det være nok, arbeidsfolk hadde en jobb å gjøre også på en lørdag, ungdommen nå til dags. Og du drømte om den røde godbiten som stod parkert i oppkjørselen til byens versting, men du hadde ikke råd, og det samme kunne det være, for bilen var ikke til salgs, verken den gangen eller i dag.

La oss si at du står der i dag. Med andre erfaringer, med nyvunnet glede og gammel, foredlet kunnskap om verden, om dem du forlot, og dem som kom til. Hva slags tanker kommer tilbake, hvilke er kastet til kompost, og hvilke tanker er farlige å grave ned, fordi de kommer opp igjen femti år senere?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *