Nei, radioen var ikke død. Og de gamle grinebiterne tok så feil: Hvor mange ganger satt jeg på desken og tok imot æresskjellinger fra godt voksne sure sytpaver? Utallige ganger:
– Og så kan dere slutte med den dunk-dunk-musikken, de unge er da vel ikke interessert i det, de hører jo ikke på radio! sa de, før de tok seg tid til å skjelle ut navngitte programledere.

Da hadde enkelte av lytterne i årtier trodd at de eide programledere, spillelister og stoffutvalg fordi de aldri rørte kanalknappen og var lojale mot betalingsfristen for kringkastingslisensen. De mente seg berettiget et carte blanche til æresskjelling av NRK i kraft av å være publikum. Jeg husker at det var noen år da det ikke på noe vis var hyggelig å snakke med de eldre lytterne, alt de gjorde var å klage. Det var ubehagelig å ta telefonen, og det oppstod også et slags lojalitetsbånd til de klagende lytterne: Var det slik at de faktisk hadde rett? Var det dem som betalte lønna vår, slik at vi bare fikk holde kjeften og gjøre som ho Magda på Skjæret sa? Andre igjen mente at det var ho Magda på Skjæret som styrte redaksjonen med kjevle og kjeftbruk, ikke moderne radiohåndverk og uavhengig journalistikk, og at dette hindret fornyelse og skremte vekk de unge. Det hele ble en ganske vond affære, og journalister er svært varsomme med å gå ut mot sitt publikum. Journalister som til vanlig er vant til tøffe tak kan bli spake og forbausende servile overfor mobben. Den gangen overfor telefontyrannene, og nå: I nettavisenes vidåpne kommentarfelter, der folk får velte seg fritt i skittkasting, og får være i fred for journalistene. Men takk og lov, det finnes fortsatt menn med mot.

Det tok flere år før redaksjonen samlet mot til seg og ba slike telefonklagere ta seg en bolle og slutte å ringe med den tonen. Nei, kunden hadde og har ikke alltid rett, radioen var ikke død, og de unge kom tilbake: Radioundersøkelsen for fjoråret viste en økning i lyttertall blant unge, og en nedgang blant de eldre. De unge er nysgjerrige. Og da er det jo håp.

Radioarbeid er en vanskelig balansekunst: Det er få ting som knytter et radiopublikum sammen over generasjonene. Men den redaksjonen som har funnet opp og vedlikeholder en tradisjon, har samtidig funnet oppskriften på et superlim som holder generasjonene klistret til sendingene på tvers av alder og sosial status. Sveriges Radio har en slik suksess: Sommerpraterne. Første sending gikk på lufta den 29. juni 1959, og konseptet er ikke det som først faller i hodet på moderne prosjektgruppeledere som har fått i oppdrag å fornye radioen: Gi en person halvannen time foran mikrofonen. Sett opp en liste med folk som skal snakke i radio gjennom hele sommeren. Punktum.

Og publikum elsker det. Sommerpraterne samler radiopublikum fra alle landsender og yrkesgrupper, i alle aldre og fra alle sosiale lag når de går på lufta med fabuleringer om stort og smått. Å bli invitert til å bli sommerprater i P1 (tilsvarer NRKs P2) er en ære, og praterne er en merkelig blanding av svensk hall of fame til Medelsvensson, fra Astrid Lindgren og Cornelis Vreeswijk til mindre kjente journalister og lytternes representant de siste årene. I dag ble årets sommerpratere bekjentgjort i store oppslag, lista over sommerpraterne er definert som nyhetssak og hadde egen plass i SRs nyhetsbulletin etter offentligjøringen i dag. På radio denne sommeren får vi høre blant andre skuespiller Helena Bergström, forfatter Karl Ove Knausgård, utenriksminister Carl Bildt, blogger Gina Dirawi og psykolog Anna Kåver. Du finner dem alle på Sveriges Radios hjemmesider.

Sommerpraterne kan snakke om hva fanken de vil. Her har jeg redigert sammen to smakebiter av mine utallige favoritter, vår egen Fredrik Skavlan fra juli 2008, med en skikkelig cliffhanger på historien om pausen han tok fra tv, og skuespiller Johan Rabaeus fra i fjor, der han forteller historien om å komme for sent til leseprøver på Dramaten med selveste Ernst-Hugo Järegård i ensemblet. God fornøyelse, klage tas ikke til behandling.

[pro-player width=’700′ height=’500′ type=’sound’]http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2011/06/sommarprata.mp3[/pro-player]