Skisse fra kaffepause

– Du, hva var det de kalte henne igjen, hun jenta?
– Hvem?
– Hun i femte. Fem b.
– Det har vært så mange i femte. Når var dette?
– Midten av åttitallet. Du hadde henne i norsk, tror jeg.
– Jeg har hatt så mange i norsk. Hvorfor spør du?
– Jeg prøver å huske hva det var de kalte henne.
– Hvem de?
– Var det Gumpeslurpa?
– Hun tjukke, mener du?
– Nei, ikke henne, men hun i Fem b. Satt alltid med tegneblokk i storefri. Nei, Gumpeslurpa var det ikke, Det var hun året før, hun som var så tjukk at hun ikke greide sekstimeteren.
– Håper inderlig at hun fikk hjelp til å gå ned i vekt. Jeg mener, hva skulle vi gjøre.
– Nemlig. Vet du, det finnes snart ikke den ting som ikke skoleverket…
– Javisst. Husker du Brillejesus?
– Selvfølgelig. Han som hadde så tjukke briller at da han mistet et av glassene i gymmen, trodde vaktmesteren at noen hadde knust et melkeglass.
– Det er ingen som kaller hverandre Brillejesus lenger.
– Nei, det var noe som hørte syttitallet til, det.

11 tanker om “Skisse fra kaffepause

  1. Hvorfor finner vi mennesker slike navn til hverandre? De er jo ikke akkurat positivt ladet. Det lyser ikke kjærlighet av Gumpeslurpa eller Brillejesus. Men likevel gjør vi mennesker det. Kaller hverandre ting. Jeg får litt vondt i meg. Men vakkert får du det likevel til å bli.

  2. Jeg leste et sted, for noen uker siden, at en professor satte begrepet sladder inn på en liste over menneskers livsnødvendigheter. Folk sladret og var stygge med hverandre rundt leirbålene i steinalderen, ble det sagt. Det er mye koselig rundt et leirbål, men kanskje vi skal trekke oss litt unna varmen noen ganger og gå våre egne veier?

  3. Sekstimeteren var noe dritt. Og nei, jeg hører ikke lengere ordet Brillejesus. Tror derimot barn og unge i dag er redd for å bli kalt nerd. Håper forresten dette var en kaffepause blant noen pensjonerte lærere.

    • Nei, dette var ikke pensjonistene. Dette var de som står på lærerværelset og mimrer om syttitallet. Dette er tilegenet de lærerne som «aldri så noe, som aldri hadde trodd at slikt kunne skje på vår skole, som tviler på om det virkelig kunne ha vært slik, som anser seg ferdig med dette, som ikke finner grunn til å tro, som må smile litt når vi tenker på alt hva skoleverket skal få ansvaret for, som bare vil henvise til alt det umme regjeringer har funnet på.» Kort sagt: Tilegnet lærere som benyttet, og benytter enhver anledning til å skyve alt foran seg og si at alt som hendte, hender og skal hende alltid er og har vært noen annens feil, og i alle fall høyresidens.

  4. Gumpeslurpa høres ut som noe fra Tommy og Tigeren. Brillejesus har jeg selv blitt kalt. Ett av de minst plagsomme kallenavnene jeg fikk.
    Nå som så mange barn og unge går rundt med briller og er overvektige, har de nok funnet andre ting å mobbe hverandre med…

    • Om noen som mobber eller opplever mobbing leser dette: Fortell hvordan det føles. Og du trenger ikke være fjorten. Du kan godt være voksen og grue deg til mobberne på jobben.

  5. Ja, mobbing handler om hva vi aksepterer eller ikke aksepterer. Trist at de to lærerne bruker de negative kallenavnene til elevene… Takk for et tankevekkende og fint innlegg.

  6. Line het ho,
    ho hadde ikke kallenavn. Hun hadde frengner, store frengner og rødt krøllete hår. Noe kalvebeint og litt store føtter. Året etter flyttet de.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *