Vi menn har til alle tider, og til de fleste av disse tider høyst fortjent, vært viden kjent for å være meget gode til å kommunisere taust, og helst via røyksignaler. Jeg finner to godt beslektede nyheter om emnet i dag: Begge nyhetene finner jeg på svenske Dagens Nyheter. For det første har paven twitret for første gang, skriver de i avisen. Det kan man kanskje si er godt nytt, og det åpner for nye perspektiver, også for fremtiden. Som man vil vite, når en ny pave er funnet etter at den gamle har sagt sine siste velsignelser, stiger det hvit røyk opp fra pipen på Det sixtinske kapell. Det er et meget gammelt symbol på at mennene der inne har blitt enige om hvem som skal bli ny pave. Men heretter kan kardinalene slippe å fyre i ovnen. De har nå etthundreogførti tegn til disposisjon. Det er plass til både lange navn og en bitteliten avemaria. Det eneste er at romertall ikke alltid er så Twitter-vennlig:
– Nei, gutter, det kan ikke bli Alexander, da blir han Alexander VIII, og vi har bare ett tegn igjen.
Det åpner dessuten opp for meget små paver. Vi kommer kanskje til å se en sprek og opplagt pave Jon S, men neppe pave Carl-Christian XXL.
Den andre nyheten handler om menn og følelser. En rørende artikkel om menn og tårer. Og om følelser som blir tryggere, uansett om de lander og blir tatt imot hos andre eller ikke. Hva tenker dere om det?
Når blir følelser trygge? Når vi er 68?
Menn og tårer er både forvirrende og betryggende. En mann skal ikke gråte, han skal være sterk og blablabla. Når man da ser han gråte blir det litt sånn «Oj!?! Han føler noe! Offentlig, liksom». Jeg blir helt satt ut av sånt, jeg.
En fyr i Stockholm har sagt til meg: «Følelser er ikke farlige, men de er vanskelige å håndtere når de lever sitt eget liv. Men de skal ikke leve sitt eget liv, de er dine til disposisjon.» Han forteller videre om den masken som vi menn selvforskyldt eller under press for enhver pris går med. Og han er ikke en gammel mann.
Hm.. betryggende at menn viser følelser offentlig med økende alder? Har vedkommende vært på lederkurs, kanskje? Dette ligger jo i tiden, og alt kan læres. Lært, tillært, påtatt er ord som farer forbi. Vet ikke. Samtidig kan det være et ubehagelig faresignal for den som er 60+, disse ekle nevrologiske sykdommene som kan snike seg innpå. Mens mennene deltar i Birken, går Marcialonga, løper i marka fem ganger i uken og tårene renner som f…Det siste kan selvfølgelig skyldes allergi.
Jeg er veldig usikker på om du er sarkastisk her, Lisa. Hvor stor trussel for allmennheten er det at menn går Birken, blir mer harmoniske og finner mening i det? Jeg orker ikke hisse meg opp over det.