Før stillhetsminuttet: Tinghuset, oppstilling av verdenspresse, reporterne forbereder seg, fotografene stiller skarpt. Satellittvognene har funnet signaler, trikken duver og skramler og tråkler seg varsomt gjennom menneskemengden. Trikken skal fram, pulsen skal slå. Det er så harde kontraster i dag, bare to kvartaler fra hverandre. Jeg husker tilbake på fredag, og kommer på noe jeg så det første minuttet etter lyden av eksplosjonen, noe jeg inntil i dag hadde glemt: Fuglene. Store flokker med duer og måker som fløy i puljer over sentrum. Så dere dem? Helt besynderlig, så tydelig og målbevisst, før sirenene.
Etter et minutts stillhet: Vi får lov til å gå deler av Møllergata, den første passasjen er fri for polititape og soldater. Ansiktene er vendt mot husfasadene. Vi ser på hverandre og på vrakrester og knuste vinduer. Igjen, disse kontrastene. Rettsstaten vegg i vegg med sorgen, sorgen hånd i hånd med gleden over en ny dag, og en gråvakker dag er det, og når enkelte av politisperringene er fjernet ser vi Oslo med nye øyne. Her er ansiktene, kontrastene og alvoret fra tidlig ettermiddag:
Og akkurat nå er gatene fyllt av mennesker. Samhold mot vold. Det er bra.
Unntatt en oppkjeftig måse, var det stille i et (halvt) minutt her også.
Utrolig bra film Jacob. Her har du virkelig fått med deg akkurat som du sier «ansiktene, kontrastene og alvoret fra tidlig ettermiddag».