Ja takk, det kunne smakt med en kopp til

– Hva slags terningkast gir du? spør sønnen min, vi har sett «Melancholia» og vandrer ut langs bryggene mot sen kveld.
– Kanskje en femmer? svarer jeg, og så grunner vi litt over dette med verdens undergang og hva som er en trussel, og at Lars von Triers formspråk ikke alltid er like lett å forstå. Før kinoforestillingen drakk vi kaffe – kan det være en av forklaringene?

Det har seg nemlig slik at under en av mine kaffesurfinger på nettet (jeg er på leting etter stadig mer perifere måter å tilberede kaffe på) kom jeg over en australsk nyhetsartikkel om at forskere ved universitetet i Melbourne har funnet ut at dersom man drikker mer enn fem kopper kaffe om dagen, øker risikoen for å hallusinere. Dette fant de ut ved å la en gruppe forsøkspersoner bøtte nedpå med kaffe, for deretter å la dem lytte til elektronisk støy. De skulle si ifra hver gang de hørte Bing Crosby synge «White Christmas». De som hadde overdrukket kaffe sa ganske hyppig ifra. «White Christmas» ble aldri spilt under seansene, det var bare elektronisk støy.

I seg selv er forsøket ganske koko, men det kan, på den andre siden av jordkloden, Lars von Trier være, også. Takk og lov. Jeg får mange bilder i hodet av tanken på hvordan disse forskerne drodlet seg fram til forsøket.

I natt og i morgentimene fjernet Oslo kommune og Riksarkivet rosehavet på Stortorvet. Varsomt og respektfullt, med håndkraft, ble hver bukett løftet opp, små tøybamser og minnekort ble tatt vare på og skal til arkivet. Blomstene skal til kompost og bli minnelunder. Oslo er gjenkjennelig, nesten som i en trygg Lillebjørn Nilsen-bysommer fra dengang. Og du kan høre på en gatesanger, som tar samme sangen mange ganger.

Én tanke om “Ja takk, det kunne smakt med en kopp til

Legg igjen en kommentar