– God dag, Patentkontoret.
– God dag selv, herr Oppfinder. Hva bringer Dem hit?
– En oppfindelse for herrer, ærede Kontor. Se vedlagte tegninger.
– Noe på en vegg?
– Jeg har kalt det… en pissoar, ærede Kontor.
– Jasså. Fortell.
– En mann gjør hva en mann må. Og dette kan man nå gjøre på veggen.
– Ja, vi ser at det er noget… noget… en slags installasjon?
– Håndlavet fra Porsgrund Porselen.
– Hva gjør man med det?
– Man later vandet i det.
– Hva behager?
– Man pisser i det. En mann gjør hva en mann må.
– Nu har det sig slik at toalettet er oppfundet…
– Ja, men det er for fruentimmere. En mann skal stå.
– Jasså. Ja, forklar Dem.
– Jo, man knepper opp. Lar så sin lystige fyr avslappes, og så later man vandet der.
– I veggen?
– Ja. Eller jo. Altså på min konstruksjon.
– Man kan se at det er en slags spylemekanisme…
– Ja, den vil bli utløst av en fotocelle.
– Mens man pisser?
– Ja, ærede Kontor.
– Det virker som om det blir endel søl?
– En udmerket oppfindelse, om man må si det selv.
– Men det blir endel søl?
– Jeg hører så dårlig på mitt høire øre, så jeg må bare gå videre. Som sagt, man pisser…
– Men vi har toaletter. Der kan man sitte.
– Nu hører jeg desto verre på begge ører, ærede Kontor for de patenterede oppfindelser.
– Hva med dem som er meget høie?
– Hva behager?
– D’herrer som er rundt en meter og nitti.
– Ja?
– Vil ikke de ha vansker med å treffe skålen?
– De kan bøie sig ned.
– Og de lavere? De meget, meget lavere?
– De kan… Skulde dette være så vanskelig, herr Patentkontor.
– Vi godkjenner Deres patent under tvil.
– Mangslags takk.
– Men nåde Dem om det blir noget søl.