Over Västerbron – byen mot natt

Opp mot toppen. Mot vind. Hundre meter igjen. En bil passerer meg, åpent vindu med muskk. Jeg venter på grønt. Det går fort på Västerbron, selv natterstid, selv i krysset ned mot Fridhemsplan. Ipoden i bilen ved siden av skifter til neste plate. Norah Jones. «Humble me».
«Baby, I did´t mean to hurt you.
«I´m on my knees. Empty.»
«Please, please, please. Forgive me.»

Det er veiarbeid ved krysset mot Solna. Jeg skal mot Solna, men jeg vet at det er en annen vei nå natterstid – over instituttene ved Karolinska. De sprenger der på dagtid, nå natterstid hos oss syklister må vi følge refleksmerkingen ned over alternativ merking. Jeg vet at ved krysset i Torsgatan er det trang passasje mot neste korsvei. I natt en alternativ vei, i morgen en helt annen gate. Jeg går over i andregir, ikke at det er nødvendig, men bare i tilfelle: På vårparten hadde en eller annen på siste vakt glemt å si at det var et hull i krysset Torsgatan/krysset hvaskulledekallesdet, det var en helt ny trasé. Gatenavnet var skrudd ned. Hva har man å si.

Legg igjen en kommentar