Lær deg navnene: Aldous i Nordsjøen, og Skrugard i Barentshavet, de nye feltene. Den er knapt til å fatte, størrelsen på funnene som er gjort. I Nordsjøen regnes funnet som blant de ti største noensinne på norsk sokkel. Kanskje 1,2 milliarder fat. Skrugard kan være et svimlende gjennombrudd i nord, og det kan bli både kulturhus i Vadsø og ny kai i Kongsfjord, ungdomsklubb på Veidnes og ny drift i bensinstasjonen i Neiden.

Ja, for i det hele tatt sier økonomer at Norge står i perleporten til nok en forgylt pengehimmel. Statsråder hadde for noen dager siden lagt til rette for en redegjørelse for hvor Norge går etter oljen, men nå slipper de det, for klokkene er stilt tilbake til syttitallet: Det blir mer i lommeboka for enhver nordmann, kunne Dagens Næringsliv fortelle denne uken. Kommunene jubler. Norge slipper unna, nok en gang. Og det er sikkert mer der det kommer fra.

Den norske oljen er ikke, slik vi lærte i o-fagstimene på skolen, gamle dinosaurer som døde. Derimot er det ufattelige mengder plankton og planter, fra den tiden da havet fikk være i fred. Det var en gang det ble sunget andre sanger om Nordsjøen. Her er en av dem, fremført av en representant for broderfolket. Dette var fra den tiden da dampkryssere pløyet bølgene de blå, og blafringen fra seil mot Shetland eller Statene var enerådende som lyder over Doggerbank. Men nå? Det blir så bra. Det er typisk norsk å være rik. Men typisk svensk å skape slagere, her ved Harry Brandelius:

[pro-player width=’700′ height=’490′ type=’sound’ image=’http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2011/08/brandelius.jpg’]http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2011/08/nordsjon.mp3[/pro-player]