Exit Nordaførr

NRK legger ned en av norgeshistoriens største lyttersuksesser på radio. Det var en klok beslutning.

NRK Nordaførr gikk på lufta første gang mandag den 2. mars 1992. Sammen med Terje Bartholsen fra NRK Nordland og Finn Ersfjord fra daværende NRK Troms satt jeg i utviklingsgruppa som finpusset profilen på en nordnorsk radiosending. Oppdraget fra ledelsene i Nord-Norge var å finne den nordnorske sjelen og å lage et radiotilbud som kunne favne lyttere fra Bindalen i sør til Grense Jakobselv i nord. Resultatet ble NRK Nordaførr, som etter få sendinger skrev seg inn i norsk radiohistorie som en stor suksess. Daværende kringkastingssjef Einar Førde hadde endatil høstet lovord om den på europeiske radiomesser, der han la fram nordnorske lyttertall som selv urbane spesialradiostasjoner misunte oss.

Nordaførrs grunntanke har alltid vært den direkte tilstedeværelsen. Som programledere, produsenter og vaktsjefer la vi alltid vekt på å lete etter saker eller begivenheter som utspant seg der og da. Enten det var forrykende politiske debatter på direkten eller inne fra forberedelsene til en konsert: Vi skulle ta pulsen på Nord-Norge, og vi skulle helst gjøre det så direkte som mulig. Og publikum elsket det. De elsket stedsnavnsrebusen klokka fem på tolv, de satt benket under værmeldingene, de ringte inn på temaer, og de sendte oss postkort og brev og de sendte tips på telefaks. Nå avdøde Finn Ersfjord hadde en grunntanke som han satte seg til mikrofonen med hver gang: «Jeg vil helst at folk skal løse saker på direkten. Folk skal gjerne være uenige, men i Nordaførr skal vi løse konfliktene, ikke dyrke dem.» Ersfjord var forbrukerjournalist, på parti med lytterne, lenge før dette ble et etablert begrep.

Men flere av oss fikk en stadig sterkere mistanke om at publikum var og forble de samme fra 1992 og over i 2000-tallet. Trofaste lyttere er svært bra, det er hva enhver radiostasjon ønsker seg, men det oppstår etterhvert et behov for påfyll, og til sist er det en fare for at programledere og bakkepersonell blir som sitt publikum: ikke spesielt glad i forandringer. Jeg kjente selv på dette ubehagelige på midten av 2000-tallet. Nordaførr stivnet i formen, og selv direkteinnslagene kunne bli statiske og faretruende hverdagslige. Jeg merket også en ubehagelig uvilje hos publikum når vi stokket om på elementene i sendinga, og denne uviljen skal det sterk ryggrad til for å stå imot.

Allerede i 1992 hadde vi i utviklingsgruppa visse vansker med å sette ord på hva den nordnorske sjelen var. Og det er neppe enklere i dag: I Bindalen drar folk på handletur til Ikea i Trondheim, og Grense Jakobselv er forlengst fraflyttet. Kampen mot oljevirksomheten bandt store deler av Nord-Norge sammen i 70- og 80-årene, i dag går det skarpere skiller enn noengang rundt bordene når petroleumsvirksomheten blir bragt på banen som tema. For tjue år siden var bykultur et utskjelt begrep, i dag har selv Honningsvåg bystatus og er stolt av det. Fiskeriene har aldri samlet landsdelen, men tvert imot vært en stadig kilde til gjensidig mistenksomhet. Tromsø 2018 ble aldri samlende, og kanskje det vondeste av alt: det samiske er aldri tatt opp som en likeverdig del av nordnorsk identitet, tross glansede brosjyrer fra fylkeskommuner og reiselivsaktører. Å snakke om en felles nordnorsk sjel virker fjernere enn noensinne. Den nordnorske sjela kan fort bli kunstig, et klamt begrep som mange ikke kjenner seg igjen i, men som får respiratorhjelp i de samme glansede brosjyrene. Blant annet derfor er det klokt av NRK-folket i nord å sette punktum. Siste sending går i mars neste år. Jeg er sikker på at det blir et verdig punktum for et stykke norsk radiohistorie.

19 tanker om “Exit Nordaførr

  1. Du har vel rett i at det nordnorske aldri har vært samlende, ingen enhetlig sjel selv om søringer liker å tro det. Motsetninger og strid, javel,som i en hver annen landsdel. Men litt trist at programmet legges ned. Nettopp det hverdagslige aspektet, det som skjer her-og-nå, er verdifullt. Roen senker seg, en kan ta inn det som faktisk opptar enkeltmennesket. Trivialitetene og andre viktige ting. Dessuten, den akademiske formen kan i blant, eller ganske så ofte, være ganske klam. Hva holder vi egentlig på med. Tenker jeg.

  2. Jeg har lest, kjøpt meg røyk etc og nå skal jeg skrive noen ord.

    Jeg kan nok være enig med deg at det er vi gamlinger som vil at Nordaførr skal fortsette og at det programmet kanskje ikke rekrutterer nye, yngre, lyttere. Men, skal ikke vi også ha et radiotilbud? Jeg logger meg på nettradioen hver formiddag, såvidt jeg har mulighet og det er en av de fineste programmene jeg hører på. Jeg hører på Østlandssendingen også, siden jeg bor her i Oslo og det er bare en utrolig bleik sammenligning. Jeg kan fortelle deg hvem vi får høre omtrent hver eneste dag desember, det kan du ikke med Nordaførr. Det er nye mennesker fra alskens kriker og kroker, nordpå hver eneste dag.

    Du var selv med fra starten, det husker vi. (Visste ikke at Finn var død)… Jeg har selv hatt gleden av å levere noen snutter til programmet og det var noe jeg var stolt av.

    At Nordførr har knyttet våre tre fylker sammen er ikke tull. Visste du hvor Gladstad var, før du hørte det to minutt på 12.00 den fjerde april i 2001?

    Vi har blitt kjent med politikere, leger, lærere, fiskearbeidere, barnehagetanter, elvestatistikker, gyrodactilusutbrudd, opprettsrømninger, veiarbeider og og handel i pausene under Sametingets plenumssamlinger? 🙂

    At det er nostalgi fra min side er nok ganske sikkert, men allikevel synes jeg fremdeles det er gøy å høre kjente stemmer som Sveinung og andre gi meg et innblikk i hva som skjer hjemme i nord, til og med i Nesseby.

    Drit i Hans-Tore og Pål, jeg vil ha Nordaførr og jeg vil også ha et gjenhør med Kari i Her og Nå 🙂

    • Takk for innsiktfull og nyttig kommentar, Audun. Ja, du var jo selv bidragsyter i ny og ne. Og jeg har ingen vansker med å slutte meg til nostalgien, og jeg vet også at du har rett: Vi vet mer om hverandre i nord enn vi gjorde for tjue år siden, og det er Nordaførrs fortjeneste.

      Jeg ønsker meg imidlertid ei radiosending som er dagsordensettende, som kan senke skuldrene og gi fordypning – virkelig fordypning – i ett eller flere tema. NRK P2 sender flere programmer som tilbyr dette utover morgen, formiddag og ettermiddag: Nye Ekko. Radioselskapet. Kulturhuset. Dette er tunge fordypningflater, med unntak av Radioselskapet, som er en blanding mellom et slags Nordaførr i salongversjon og Dagsnytt Atten på speed.

      Noe av radioens framtid skal vi diskutere på Radiodagene i Oslo i slutten av uka. Gleder meg.

  3. Kloke ord – igjen, Jakob. Tenker sjøl av og til på det faktum at selve livsgrunnlaget i nord, fiskeriene, smuldrer bort mellom hendene på befolkninga mens vi pludrer videre i radioen. Samene er iblant i kategori med muslimene, og et eller annet sted bak fjellfinnhua mistenkes fylkets opprinnelige befolkning fortsatt å gjemme en farlig ekstremisme. Gruppetenking og mistenkeliggjøring utgjør også voksende utfordringer for journalistikken. Tror kanskje en ny «nordaførr» kan tjene på å være litt mer håndfast og vågal. Det er jo ikke i vegen for en ledig stil, kombinert med kultur og underholdning. Og alt det der.

  4. Jeg hører til de som mener vi har en større samhørighet og felles kulturplattform internt i Nord-Norge enn med resten av landet. Nordaførr har vært med på å dyrke dette felleskapet, og har vært både informativ og underholdende å lytte til. Iallefall en tid.
    Jeg må innrømme at det siste året har jeg ikke giddet å lytte til Nordaførr. Stivnet i formen, og stadig mer intetsigende pludring avbrutt av musikk som ikke har noe med innslagene å gjøre. (Altså som radioprogrammer flest).
    Trist at Nordaførr blir lagt ned, men antakelig riktig.

    • Jeg tror at du har den store gleden av å kjenne svensk radio like godt som jeg gjør, Bjarne, og da henviser jeg til SR P1: For meg er morgenradioen til SR P1 en nødvendig start på dagen (jeg kjører slalom mellom P2s nyhetsmorgen, svensk P1 og Radio Norge), og hadde Nordaførr kunnet være noe sånt, ville framtida være sikret. Men nå: stivnet i formen og lite dristig, som du påpeker, dessverre.

  5. All norsk radio, uansett kanal, og som skal serve et bredt publikum, har lenge vært tannløs og uinteressant. Samt kneblet av behovet for å holde på flest mulig lyttere. Det aller meste er blitt lydkulisser, full av ufarlig og lettbeint musikk.
    Jeg hørte av den grunn lenge på P3 mens jeg jobbet. De hadde liksom ikke noe større mål enn å underholde. Men, jeg måtte bare kople dem helt ut etter hvert. Både pga. superformatterte spillelister og at absolutt alle kanter ble polert bort.
    «Glatt» er det ordet som best beskriver det meste som sendes. Og er det ikke det, er det istedet så spesialisert at du må være temmelig mye nerd på ett eller annet område for å gidde å følge med.

    Problemet tror jeg er at innføringen av kommersiell radio og det som man der satser på, sakte men sikkert har bidratt til å redusere folks toleranse for det som er annerledes. Kommer det noe om en sak som ikke interesserer nok, er det så jækla lett å bare skifte kanal.

    • Endel av det du nevner her griper direkte inn i en radiokanals langsiktige planarbeid og strategi. Jeg kommer tilbake til dette i løpet av uka, under radiodagene i Oslo (møtestedet for radiofagfolk) i slutten av uka er dette blant annet det som skal belyses.

      Jeg hadde forøvrig håpet at noen av dem som i dag jobber med Nordaførr kunne fortelle litt om hva de tenker. Kom, kom, det er ikke farlig å snakke.

  6. Du skriv det sjølv Jakob: Du ønskjer deg dagsordensettande og utdjupande radio og viser til fleire gode program på P2. Utfordringa til P1 er derimot (i følgje diverse utval og utgreiingar) å behalde høge lyttartal utan å framstå som berre ein pludrete formatert musikkanal. Det skal vere «flater» og «flyt». Formen bestemmer altså innhaldet – etter mi meining eit ganske oppsiktsvekkande «journalistisk» grep. Distriktskontora får ein formidabel jobb. Eg håper me lukkast – for lyttarane sin del.

    • Takk for det håpet, Kari. Og jeg på min side håper virkelig at NRK har tenkt glupe tanker i forkant av Her og Nå-nedleggelsen. Og at du, som en av Norges mest skjerpa og mest erfarne debatt- og programankere, ble tatt på alvor i planprosessene.

      • Takk for fine ord Jakob.
        Når det gjeld HN er jo det slik at utvalet som foreslo dette og leiinga som bestemmer, ikkje ser på dette som ei nedlegging, men ei formatering tilpassa resten av «P1-flatene».Om det lukkast å halde liv i programmet med så store endringar står att å sjå. Lukke til på radiodagane!

  7. Jeg deler Jakobs syn på Nordaførr. Har vært trofast lytter siden oppstart, men falt HELT av for 3-4 år siden. Jeg ser fram til noe nytt, og syns Jakob har spennende tanker om hva vi bør få i stedet.

    Det var nok P2 som lokket meg over til seg. MEN nå har jeg et lytterproblem igjen og det er disse, unnskyld uttrykket, forbannede «flatene», som visstnok programmet Ekko på P2 representerer: Jeg, som er interessert i naturvitenskap, savner «Verdt å vite» veldig!! Nå er visst vitenskapsstoff gjemt inne et sted – muligens mellom kjønnsykdommer og byplanlegging (hva vet jeg?) Jeg vil vite NÅR jeg kan høre stoff som interesserer meg, og syns derfor Ekko er et håpløst konsept! Jeg detter av lenge før «mitt» stoff kommert, og aner ikke til hvilke tider ulike tema tas opp. Disse «ekko-flatene» fungerer ikke!
    Men det var altså nye P2 – når det gjelder Nye-Nordaførr og P1 gleder jeg meg til noe nytt og bra, og håper alle OL-pengene som NRK sparte for litt siden, kan brukes til å lage gode sendinger lokalt og regionalt.

    Ottar aka @iOttar

    • Hei, Ottar, og velkommen hit! For å ta «Verdt å vite» først: Du finner det eksellente radioprogrammet her. Her i Sverige har «Verdt å vite» sitt søsterprogram i Vetenskapsradion, som SR P1 drar med seg gjennom de såkalte «flatene». Dette synes jeg er en god ting: At kanalen blir behandlet (og forhåpentligvis oppfattet) som en helhet, og at de ulike redaksjonene snakker sammen og anbefaler hverandre.

      Under radiodagene i Oslo var jeg på en debattsesjon om såkalt talk radio. Dette er under utvikling flere steder i Europa, og inntil nå har dette stort sett bare vært forbeholdt allmennkringkasterne (typisk eksempel fra NRK er Dagsnytt Atten). Men nå lukter flere kommersielle aktører på konseptet, her i Stockholm er Radio 1 en ny aktør. Ideen er følgende: Det må finnes et marked for å la folk prate ut. En av deltakerne på debatten under radiodagene var P4s direktør Kalle Lisberg. Han vil ikke satse på prateradio foreløpig, men han hadde interessante tanker om en dramatisk omrokkering av pressestøtten: Gi penger til prateradioer istedet for å støtte velfødde avishus – han mente at rundt 40 millioner kroner kunne være en god start på en kommersiell prateradio i Norge. En kommersiell kanal vil også kunne spare mye musikkpenger på å legge om deler av programtilbudet.

      • Tusen takk for Verdt å vite-linken, Jakob! Det har altså gått flere mnd. uten at jeg har fått med meg denne endringa. Om det sier mest om meg, eller NRKP2 sin evne til info, skal jeg ikke henge meg opp i – er bare glad du har fått meg «på» igjen.
        Det du sier om talk radio syns jeg høres interessant ut. På sitt aller beste var jo også Nordaførr så vidt innom den sjangeren, slik du beskriver den. Og P2s Dax 18 fungerer; særlig når de dyktigste journalistene leder.
        Men jeg syns ofte forsøk på talk radio på P1 (Kveldsåpent?) blir litt anmasende, men det kan hende det har med musikkutvalget å gjøre? Min viktigste grunn til å droppe NRK1 om morgenen, er faktisk all den trasige populærmusikken man må lide seg gjennom (noe er jo bra, men du verden så mye pregløs musikk, dessverre).
        Men det skal bli spennende å følge norsk radio videre, særlig gode, gamle NRK.
        Ottar aka @iOttar

        • Bare hyggelig, Ottar!

          Ja, det skal bli spennende å følge NRKs lokalsendinger, som antakelig står foran et veiskille både i tenkemåter, og som må rive barrierer innad i egne hoder og redaksjoner for å komme løs. Og journalistikken må sikte høyere.

  8. Fant akkurat i dag denne bloggen, dermed er min kommentar litt forsinket, kanskje. Jeg ville bare si at det var veldig trist å høre at Nordaførr ble lagt ned. Jeg reiste som tenåring med foreldrene mine fra Finnmark til et ukjent California, USA, på 70 tallet. Siden slutten av 90-tallet har jeg lyttet nesten hver dag på Nordaførr via Nettradio. Deilig var det å kunne høre to timer med nyheter or historier fra den gode gamle landsdelen jeg har i mitt hjerte, og på de nydelige dialekter fra ulike steder i Nordland, Troms og Finnmark. Disse dager leter jeg dypt på nrk.no for noe som kan erstatte Nordaførr, men så langt har jeg dessverre ikke funnet noe. Godtar gjerne tips om nye program jeg kan benytte meg av.

    • Hei, Frank
      Det er en stor glede for meg som en av programlederne i Nordaførr å høre fra deg. Vi visste jo vagt at vi hadde lyttere fra fjern og nær, ikke bare i Nord-Norge. Nordaførr var et av mine hjertebarn, jeg var selv med i utviklingsgruppa da programmet ble planlagt og var på tegnebrettet.

      Som det er med alle hjertebarn blir de store en gang. Nordaførr var ikke noe unntak. Som produkt er Nordaførr historie. Du vil likevel finne mange andre spennende tilbud både på NRK og hos de kommersielle kanalene. Skulle jeg trekke fram noe, ville jeg faktisk be deg låne øret til svensk radio i ny og ne. En av de store er SRs P1.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *