Det er derfor de må få snakke

– Jeg vil innstendig be dere om å komme ut! Vi kan ikke garantere sikkerheten deres når Den Røde Armé kommer over åsene her!

Det finnes ingen journalistisk bekreftet nedtegnelse over hva det var Jonas Lie sa da han stod foran tunnelen i Bjørnevatn den oktoberdagen i 1944. Men han var etter alt å dømme full, og han snakket før døve ører, og etter alt å dømme var det dette han sa. Ingen etterkom ordre.

Det var Jonas Lie som fikk det sivile ansvaret for krigens sluttfase i nord. Sønnesønnen av nasjonaldikteren ved samme navn hadde selv vært en betydelig kriminalforfatter under mellomkrigstiden. Han stod for et ikke ubetydelig forfatterskap, blant annet med romanen «Vestbaneguttene – ved en av dem» (1924). Men det er ikke slik han helst blir husket. Han er befestet som en av nazi-Norges mest fryktede. 45 år gammel blir han utnevnt av Quisling til «styresmann over Nord-Troms og Finnmark», og satt til å samarbeide med generaloberst Lothar Rendulic om det som videre skulle skje i Finnmark. De to kunne ikke fordra hverandre, og samtidige og etterkrigskilder forteller et tydelig språk om en gjensidig forakt.

Lothar Rendulic, her nummer to fra venstre på tiltalebenken fotografert under Nürnberg-prosessen, var en hard herre. Han hadde omfattende militæroperativ erfaring fra Balkan, og denne oktoberhøsten fikk han ansvaret for en av Europas største militæroperasjoner under andre verdenskrig: Han skulle frakte hele Lapplandsarmeen fra Finland gjennom Finnmark, og han skulle evakuere alt annet tysk personell fra Finnmark ned gjennom Nord-Troms. Hitler gav ham personlig ansvaret, Russland hadde tvunget finlenderne i kne og bedt dem kaste ut alle tyskere. Og samtidig var presset fra Litsa-fronten stadig vanskeligere å stå i mot. For å få dette til var han avhengig av sivil velvilje og hjelp, og dette fikk han bare i begrenset grad.

For meg har Jonas Lie og Lothar Rendulic alltid fremstått som gåter. Hva det var som gjorde at de ikke skjøt mot folket i Bjørnevatn er en av gåtene. Var det bare en slags pervertert anstendighet og frykt for hva som ville vente dem for et krigstribunale, eller var det en annen form for menneskelighet? Vi kan i dag ikke forestille oss hvilket press de to var satt under. Det hastet å foreta avgjørelser, og det var tvingende nødvendig å forlate postene i nord. Det befant seg mellom 3500 og 4000 mennesker i Bjørnevatn-tunnelen. Mange av dem var livsfarlige for Hitler-Tyskland: Flere tusen stridsdyktige menn. Og det lovlig valgte kommunestyret, som selvsagt rett etter frigjøringen gikk rett i forhandlinger med russerne. Hvorfor fikk alle disse leve?

[pro-player width=’700′ height=’650′ type=’sound’ image=’http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2011/10/jonaslie.jpg’]http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2011/10/lie.mp3[/pro-player]

Slik hørtes Jonas Lie ut da krigen fortsatt framstod som en seier hos okkupasjonsmakten, du hører den ekte stemmen til en av diktatorens forlengede armer, opptak fra NRK. Stemmeleiet og argumentasjonen hans er forferdelig skremmende. Forfatteren som kom til å vie sitt liv til nazismen kunne blitt en helt annen. Han kunne avstått fra hatet og det destruktive, og han kunne takket nei til alle tilbud om en plass i tusenårsriket, men han valgte undergangen. I dag er det uenighet om hvordan Jonas Lie endte sitt liv, enkelte kilder sier selvmord, andre sier at han døde av generelt stress og selvpåført sykdom.

Jeg tror det er viktig at intervjuer med Anders Behring Breivik etterhvert kommer ut. Var det sant at han sparte barn under massakren på Utøya? Var det sant at han advarte en mor i regjeringskvartalet? Finnes det en logikk i ondskap? Hvorfor gjorde han i så fall dette, og kan dette bringe destruktiviteten og det morderiske et hakk nærmere en forståelse av hva vi andre skal gjøre annerledes neste gang? Derfor må dyktige journalister få lov til å spørre. Det er for sent å spørre Jonas Lie og Lothar Rendulic. Lie døde i 1945 uten rettergang, Lothar Rendulic i 1971 som en fri mann. Anders Behring Breivik lever fortsatt.

16 tanker om “Det er derfor de må få snakke

  1. Hei Jacob

    Jeg er ikke enig med deg. Hva har Brevik å fortelle av interesse? Har ikke hans meninger kommet ettertrykkelig fram? Jeg mener monstret må ties ihjel. Alle i Norge er berørt av alt som skjedd 22. juli i år. Mange sørger og gråter daglig etter savnet av sine kjære som skutt og drept med kaldt blod på en idyllisk sommerleir utenfor Oslo.
    Hva er det Brevik kan komme med som har noen som helst interesse?

    Media meler sine egen kake og ønsker å få massemorderen i tale, utelukkende for å selge aviser, utelukkende for egen gevinst.

    Hvorfor han gjorde de barbariske handlingene har liten betydningen. Det gir heller ikke de etterlatte noen trøst i å få vite det.

    Brevik bør få 21 års fengsel + forvaring og aldri få friheten tilbake. Det er stor sannsynlighet for at nettopp det skjer også. Uten at noen får han i tale.

    Jeg synes media skal la saken ligge fram til rettsaken, og skrive minst mulig etter dommen er kjent.
    Vi skal ikke glemme de falne, de sårede og de etterlatte. Men monstret Breivik bør glemmes, ikke høres.

    Takk for meg.

    Vargas

  2. Er det lurt å sammenligne Jonas Lie med ABB?
    Jonas Lie, hvor fæl enn han måtte være, er ikke en massemorder. Ja, han var på tysk side under andre verdenskrig, men det gjør ham ikke til en massemorder. Jeg er usikker på om Lie stod for noe henretting av uskyldige sivile. ABB innbiller seg for å være en leder for en ikke eksisterende arme og opphøyer seg til være en messias for en marginal og ubetydelig høyreekstrem gruppe, mens Lie var endel av en arme som var sivilisajons endrende.

  3. Hei Jakob,

    Du belyser mye fra krigen sine dager, men det er ikke akkurat sammenlignbart.

    Jeg mener ABB må høres for å finne ut hvor samfunnet feilet slik at han så dette som eneste utvei. Hvs vi gjør som vargas12 sier så lukker vi bare øynene og uten å innse at det er en årsak som har ført til tragedien.

    Jeg mener ytringsfriheten bør tøyes opp, og åpne for at også ekstreme meninger kommer frem i lyset. Da kan vi sammen stå mot dem, og om det ikke hjelper med debatt så er det hvertfall ikke lengre en hemmelighet at meningene eksisterer.

    Til vargas12: Du virker villig til å gå fra prinsippene til rettstaten for å få hevn. Den dagen vi lar det skje så har slike som ABB vunnet frem med handlingene sine; de har endret samfunnet.

    • Det er ganske opplagt at det er en årsak til det som har skjedd. Det er ganske opplagt at mannen er syk og lever i en helt annen virkelighet, en helt annen verden enn hva som anses å være normalt.

      Jeg er enig med vargas, media ønsker å intervjue denne mannen av en eneste grunn, og det er for å selge aviser, få den beste historien. Det er helt feil.

      Jeg er enig i at man må gå nøye gjennom denne saken, vi har mye og lære, og må se på feilene som er blitt gjort for å unngå dem om det evt. skulle skje igjen.

      Men at han skal få sin vilje, hvor han kan få den talerstolen han ønsker er etter min mening helt feil. MEDIA er hovedgrunnen til at folk går så drastisk til verks. De får den oppmerksomheten de ønsker. De fremmer poengene sine og meningene sine på en umenneskelig og forferdelig måte. Og jeg syns på ingen måte man skal støtte dette. Klart man skal ha ytringsfrihet. Men jeg ser virkelig ikke at vi trenger å vite merr enn det vi vet i denne saken. Politikere, politi og leger får gå gjennom problemstillingene rundt 22.7 og gjøre rutinemessige forbedringer.

      Men befolkningen har på ingen måte behov for å vite alt i den minste detalj rundt terrorsiktedes «unnskyldninger» for det han har gjort. Han vil prøve å rettferdiggjøre det og lure flere til å tro at det var det eneste riktige.

      Det at manifestet hans florerer rundt på nettet er ille nok, og forklarer i stor grad hensiktene til denne mannen. Så da kan man vel heller lese dette fremfor å gi han det han ønsket mest av alt: EN TALESTOL

  4. Jeg syns på ingen måte at vår nyskjerrighet er viktigere enn å gi denne mannen den talerstolen han ønsker. Ja, jeg ønsker å vite nøyaktig hvorfor han gjorde som han gjorde. Ja jeg ønsker å vite hvorfor han skånte barn på 11, men tok liv av unge på 14, 15 og oppover. Ja jeg lurer på hva han tenkte i tiden før handlingene. Hvordan han i detalj har planlagt dette.

    Ja jeg lurer virkelig på hva som fåregår i hode på denne mannen. MEN, jeg er villig til å la disse spørsmålene være ubesvarte. Fordi jeg på ingen måte ønsker å gi et så forvirret og forskrudd mennesket sitt ønske oppfylt. Jeg ønsker ikke at hans handlinger skal bli enda mer fristende for andre mennesker som er like forvirrede og forskrudde på han.

    Det er en logisk forklaring på hvorfor han har gjort som han har gjort, og det er at han på ingen måte er frisk. Han lever i en annen virkelighet.

    Så hvis du på død og liv må ha svar på disse spørsmålene, så syns jeg du heller kan sette deg ned og lese om psykologi og finne ut av hva slags ting som gjør at mennesker blir gale. Det besvarer igrunn ganske mange spørsmål. Resten får man heller klare å leve med som gåter.

  5. Her fikk vi noe å tenke på.
    Mer åpenhet er helt nødvendig. Enten det gjelder denne saken eller andre grusomme saker. Samfunnet må ikke feie dette under ett teppe og glemme. Vi må leve med denne historien uansett. Når man kan lese intervjuer fra andre gjerningsmenn med grusomme handlinger,kan vi ikke legge et lokk over denne saken.
    I fremtiden vil man bare sitte igjen med mange ubesvarte spørsmål..

  6. Nei takk !
    Å sammenligne ABB med Rinnan blir feil. Rinnan er en landssviker og krigsforbryter som handlet etter ordrer fra okkupasjonsmakten det ville ha vært av historisk interesse å vite hva som var ordrer og hva som ble gjort på eget iniativ.
    ABB er er syk person og må behandles deretter. Psykologer er de som bør intervjue og lære menesker som ABB å kjenne slik at de kan stoppes før de begår slike ugjerninger. Jeg må tilstå at jeg ikke føler noe som helst behov for å forstå ABB, det er enklere å hate.

  7. Det er nettopp det: Det er mye enklere å hate. Det er så mer bekvemt å stenge av, la det primitive vinne og si: «Ingenting av det han gjorde eller følte angår oss andre, han er en freak, et monster og vi etterlater ham der.» Så parkerer vi saken, planlegger minnelunder, slipper til en og annen hobbyrasist inn som gjestespaltist i bloggene, eller forteller suksesshistorier om rasister som har snudd og blitt del av fellesskapet. Så kommer det penger til antiterrorarbeid over statsbudsjettet, og vi har gjort vårt.

    For det er slik vi hittil har greid å vakle oss videre etter 22. juli. Jeg tror at dette fører til fornektelse: Stig forteller at det enkleste er å velge hatet. Og dermed er vi der vi sa at vi ikke skulle være, etter at vi hadde gått rosetoget gjennom Oslo-gatene. Stinemoor tar en Carl I. Hagen og skriver at det vi «trenger å få vite» vet vi allerede, vargas12 spør hva det er Breivik kan komme med nå som er av noen som helst interesse, og jeg på min side tror det er ganske mye: Kan han for eksempel fortelle noe om ensomheten på gutterommet og hvordan den oppstod? Vil han legge til side grunntankene i «manifestet» sitt og fortelle om sin opplevelse av ordet «forsoning» – et ord jeg vil tro at fengselspresten introduserer ham for? Han vet at vi ikke vil følge rådet hans om å gå til krig mot islamismen – hvis han skal legge fra seg sin egen ideologi og forsøke å se seg selv utenfra, hvordan vil det gå oss dersom vi ikke lytter til slike som ham – kommer det til å komme flere – hvordan er det å bli fratatt muligheten til å bli lyttet til?

    Dere vet hvordan dette blir: Det kommer en bok, om tjue års tid eller antakelig før, skrevet av en psykolog. Jeg har stor respekt for psykologer, men i slike saker som dette synes jeg ikke at arbeidet deres hører hjemme bak lukkede dører.

    Nå snakker Oslo Tingrett om at deler av saken kan bli overført på tv. Det er i beste fall å flytte grensemerker.

    • Helt enig, hat blir for enkelt. Bra skrevet! Han gjorde mye fælt, men mange sitter igjen med spørsmål. De pårørende kan syntes dette er fordømt hardt, men til slutt er til og med de er nødt til å tilgi og gå videre med livet.

      Jeg tror at alle skal få sin lovbestemte ytringsfrihet, uansett hva de har gjort.

    • Flott svar
      Hat er ikke løsningen, jeg burde kanskje heller brukt ordet avsky som mer beskrivende for det jeg føler sammen med sorgen over hva alle de berørte opplever i hverdagen. Jeg har møtt noen av de som er direkte berørt og ingen av oss andre kan kreve eller forvente at de skal tilgi de handlingene de lever med resultatet av.
      Ytringsfriheten bør være en av våre grunnstener for å beholde demokratiet. Men jeg er fremdeles overbevist om at ABB ikke bør få komme til orde i media med sine forvaklede og syke ideer.
      En åpenbart mentalt syk person har også en rett til å bli beskyttet mot seg selv. Vær varsom plakaten er også ganske tydelig på dette i punkt 3.9
      «Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.»
      Av det vi til nå har fått høre om hva ABB sier er det ingen grunn til å tro at han vil bruke anledningen til å forklare bakgrunnen til sin mentale sykdom. Hans vrangforestillinger om sin rolle for å frelse verden har vi ikke behov for å høre mer om, hans avskyelige handlinger snakker for seg selv.
      «hvordan er det å bli fratatt muligheten til å bli lyttet til?»
      I denne saken bør det være en del av tiltakene som kombineres med ingen mulighet for å komme ut i samfunnet igjen. Jeg betrakter dette som ekstremt men nødvendig selv om personen opphører å eksistere for omverden. I dette tilfellet må vi avike fra normene for å beskytte oss.
      Glem motiver som politik, rassisme og religion, ABB er syk og fortjener ikke å bli tillagt noe større betydning enn det.
      Siste avsnitt i Stinemoors innlegg dekker det meste og det er derfor det er psykologene som bør snakke med ABB

  8. Det er bra at debatten omkring ABBs motiver også kommer fram i mediene. Det som ikke er bra er om en så viktig debatt blir «tabloidisert», og utelukkende skjer på medienes premisser. Uansett bør ikke gjerningsmannens motiver ties i hjel.

    Mht sammenligningen mellom Lie/ Rendulic er jeg enig i at den situasjonen de befant seg i, som maktpersoner og det tredje rikets forlengede arm er en helt annen enn ABBs situasjon, som «ensom ulv» og terrorist. Men som en mer generell debatt omkring moral og etikk i forhold til voldshandlinger og folkemord m.m. er selvfølgelig motivene for en slik handling av stor interesse, og kan knyttes til temaer som også er historiske. Men for at en slik debatt skal kunne bli fruktbar: Trekk inn forskere med kompetanse på disse temaene, f.eks forskere knyttet til HL-senteret (Holocaustsenteret) på Bygdøy.

  9. Til alle tider har den informasjon vi mennesker har fått tilgang på, blitt tolket ulikt, avhengig av både sender og mottaker. En åpen rettsak for eksempel, vil for noen være et ekstra stimuli til å engasjere seg kampen mot terrorisme og ekstremisme, og for ytringsfrihet og menneskerettigheter. Andre vil rett og slett bli syke av den oppmerksomheten media gir Utøya og ABB, og andre igjen (heldigvis et lite mindretall) vil beundre holdninger ogjennomføringsevne hos den mannen som mest av alt ønsker seg en talerstol. Jeg tenker nok slik at alt som ikke kommer opp til overflaten, lever et undergrunnsliv som er hemmelig, uforutsigbart og potensielt farlig,og at trollet først sprekker når det får sollys på seg. Cornelius Jakhelln skrev et aktuelt blogglinnlegg i slutten av juli, om æren og demokratiet, som ga meg noe å tenke på: http://www.forlagsliv.no/sturmgeist/2011/07/29/aeren-og-demokratiet/

Legg igjen en kommentar til kiiim Avbryt svar