7 tanker om “Onsdag, november, uten tittel.

    • Nei, nemlig. Det er jo nettopp det: Høst. Livet. Ikke verst. En rask jobbreise i Oslo – kjapt inn med det skramlete Stockholmstoget som uler seg over jorder og hveser seg langs åskanter – med den vestlige verdens dårligst motiverte konduktører, et korps av gamle menn som ikke har den ringeste samkjørte billettpolitikk seg i mellom – jeg skal være varsom med å antyde hva de tenker, men de ser ikke med blide øyne på passasjerer i sin alminnelighet – hadde det ikke vært for alle disse reisende kunne det vært stas å jobbe i SJ – så inn en natt på Hotell Bondeheimen med alle sine sitater og språkets mestere hengende i glass og ramme på veggen – før like kjapt ut igjen med et nytt togsett.

      Men ja: Tid til å ganske raskt å notere at Oslo er seg selv lik, men jeg går ikke med på at den er seg selv nok, det er den altfor liten, fredelig og nysgjerrig til.

      • Hurra for nysgjerrigheten!
        Uten nysgjerrighet ville vi gitt f… i alle andre. Da hadde både Oslo, innbyggere, gjester og forbipasserende vært seg selv nok. Mer enn nok, vil jeg tro. Kanskje det er nettopp det de mangler, konduktørene på SJ … nysgjerrighet?

  1. Lutefisken har kommet. Både den som Meny selger :»Ekte lutefisk» og vanlig lutefisk.
    Dette med ekte lutefisk gir meg lyst til å spørre etter to kilo uekte lutefisk, det skjer en dag 🙂
    Oppklarende novemberserie.

    Ha en god dag

    • Gleder meg å høre. Jeg vil tro at «ekte» og «vanlig» lutefisk er noe av det samme. Den uekte får vi håpe aldri kommer: Som surimi med en pose lutefisk-essens. Får du tak i lutefisk fra Vardø er du heldig. Beste jeg har smakt.

Legg igjen en kommentar til gunnhild Avbryt svar