14 tanker om “Torsdag, november, uten tittel. «Håndbok i norsk», Kunnskapsforlaget, 1995, side 382.

  1. Husker noe av informasjonen i de gamle telefonkatalogene. Der sto det at man ikke burde ringe noen mellom kl 16 og 18, og heller ikke etter kl 22 om kvelden.
    Virker litt avlegs nå til dags, men kanskje man bør vurdere sin telefonbruk av og til. Skal alle nødvendigvis behøve å være tilgjengelige hele tiden?

    • Først: Haha, den var fin, Jakob!

      Så: Helt enig med deg Bjarne, jeg har gått en ganske lang prosess de siste årene når det gjelder tilgjengelighet. Jeg svarer ikke på telefonen for enhver pris. Passer det ikke, så passer det ikke. Til min fars fortvilelse. Problemet oppstod når jeg fikk touchtelefon. Jeg er litt for nysgjerrig på Twitter og Wordfeud, men det går bedre, jeg har blitt flinkere også der.
      Jeg misliker sterkt reklamen til Telenor, hvor de antyder at «fraværsmelding på e-post er gammeldags, nå kan du være tilgjengelig hele døgnet, også i ferie, uansett hvor du er!»

    • – Ja, det er Jakob?
      – God kveld. Dette er din onkel.
      – Jasså, ja, det ser jeg. Nå, ka den karen?
      – Jeg vil benytte anledningen til å takke deg så meget for sist gang vi møttes. Det var en trivelig og svært konstruktiv, ja, bent frem overordentlig hyggelig samtale.
      – Jasså. Ja. Jo, selv takk! Så rar du høres ut, onkel.
      – Jeg vil nå spørre deg om hvordan du har det.
      – Eh. Jo, slett ikke verst. Slett ikke verst. Og du selv?
      – Jeg har det meget hyggelig. Det har også den senere tiden vært et brukbart vær. Ja, rent bortsett fra i går. I går var det frisk bris ti meter per sekund, disig, sludd- og snøbyger, dårlig sikt i nedbør.
      – Onkel? Hva er dette for noe?
      – Julen kommer tidligere og tidligere for hvert år. Nå er sannelig juleskinka allerede lagt ut for salg i utvalgte forretninger. Over.
      – Over?
      – Hvordan… er… det… i… storbyen…? Over.
      – Onkel, har du vært på akevitten?
      – Vi hilser deg, du nevø der nede.
      – Onkel, gi meg tante øyeblikkelig.

    • Takk, Allan! For en rekke år siden spurte jeg Sylfest Lomheim om han trodde at sms-språket kom til å spre seg til det skriftlige, oppleste og vedtatte språket. Sylfest svarte:
      – Det tror jeg ikke, til det er det for smalt.

      Han fikk vel rett?

  2. Akk, kunne bare noe av denne etikett blitt en hverdagslig realitet igjen… Ja, nu tenker jeg på det å skrive _manus_ før man snakker i telefon! Kanskje det skulle vært en liten oppgradering på manualen, slik at det kunne kommet inn ett underpunkt om hva som _ikke_ skal snakkes høyt om med tilhørere i umiddelbar nærhet… Jeg bare nevner! 🙂

  3. En annen tanke jeg får. Før en skal ringe, så forbereder en seg med manuskript og har alt klart for en trygg samtale, mens den stakkars mottakeren av denne telefonsamtalen er helt uforberedt. Overrumplet av en telefonsamtale som er taimet og tilrettelagt, med manuskript. Burde manuskriptet blitt sendt over på forhånd, slik at mottaker også kan være forberedt, kanskje via telefax?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *