Ad: Vent.

Så kom det en desember, med fargene sine, med slentrende gatelangs-folk og hastig handelsstand, men også en matbit på en bortgjemt kafé som de fleste haster forbi, det er lett å overse selv de aller nærmeste når det er tilbud på alt alle andre steder.

2 tanker om “Ad: Vent.

  1. Det er i desse tider, kvart år, eg lurer på om eg skal fylgja straumen eller setja meg ved elvebredda og trekka pusten.
    Så blir eg oftast dradd med straumen. Prøver likevel å hugsa augekontakten, varmen, omsorga mellom handling og baking.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *