Jeg har skrevet en vise til trøst for de som ikke vil ha smør, ikke fant smør, , ikke liker smør, ikke tror på smør, ikke fikk solgt smør, hva som helst. Teksten er basert på Johnny Cash, «I walk the line», og er for de tøffeste av de tøffe jentene og gutta. Smøret er borte, leve bakeren!

Det hender støtt og stadig opp mot lunsj,
at jeg ser kaker fylt med krem og punsj,
og ikke sjelden går jeg derfra med en bunch
av skolebrød,
og loff med frø.

Ekspeditrisen, hun som lukter som fiol,
hun klatrer opp – på hylla fra en stol,
der finnes brød, som ren kolesterol,
og skolebrød.
Og loff med frø.

Det hender ofte at jeg er der klokka sju.
Det er så deilig at det nesten er en gru.
Og der i køen er det altfor sent å snu:
Jeg vil ha brød.
Og loff med frø.

Men nå for tiden skal man helst fortære smør.
Og mine venner sier: «Tenk at du virkl’ig tør!»
«Du skulle heller spise kjøtt og flesk og gørr!»
Man kan visst dø.
Av loff med frø.

Det er desember, jul i alles sinn.
Det er medisterkaker, sursild, pølseskinn.
Men jeg og bakeren, vi ringer julen inn
med morgenbrød.
Og loff med frø.

Trenger du musikalsk hjelp under avsynging, her er lyden av Johnny Cash som støttejul, unnskyld, støttehjul:

[pro-player width=’700′ height=’400′ type=’sound’ image=’http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2011/12/Johnny-Cash.jpg’]http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2011/12/cash.mp3[/pro-player]