Meteorologen melder rett før klokken seks at det blir regn på frost- og snølagte gater. Fenomenet kalles «kakelinna», og er fra gammelt av en mildværsperiode før jul. Før i tiden trodde folk visstnok at mildværet kom av all bakingen, at det var varmen fra alle ovnene som fikk temperaturen til å stige. Det var ikke så langt fra sannheten, vet vi jo i dag.
Skriving betyr kaffe, langsomme tanker. Jeg har sittet med et manus i natt, fiklet med setninger, strøket ut, skrevet på nytt, men etterhvert latt en sønn lene seg inntil skulderen til faren sin. Det var en nærhet som rørte meg dypt da jeg skjønte at det var det som måtte skje. Det var det eneste som kunne skje i den situasjonen de er i.
Lening er undervurdert. Berøring i det hele tatt…
Ja.
Skriveriene dine trigger ofte minnebilder, hukommelsesspor som er relatert til opplevelser og følelser og situasjoner. Å lene seg mot en far. Veldig sjelden. Han var så tilstede, men ikke en som innbød til fysisk kontakt. Noen få ganger overrumplet jeg både ham og meg selv.
Det er spesielt et av disse minnebildene du aktiverer.
Jeg som tar avstand fra føleri og sentimentalitet kjenner dette plutselige og såre. I helsike heller, var det nødvendig å bare forsvinne, simpelthen dø da jeg var så ung og trengte et stødig menneske. Tenker jeg akkurat nå.
Det er fint at assosiasjonene kommer slik. Hvorfor det ble slik, er det jo bare han selv som visste.
Savner å skrive, har mistet ordene. Men gleder meg alltid over dine tekster. Takk.
Det der går over. Du skal se at et nytt år skaper kø i ord-rekkene.