Disse langstrakte, fredfylte bymorgenene. Summingen som stiger langs kanalene, bakverkslukter som siver ut halvåpne kafédører, kaffemaskiner som er i gang allerede før halv sju, busser som krysser en rute – i rute. Morgener som forvandles til stålblå formiddager.
Det er ikke lov til å kjøre med piggdekk på Hornsgatan – forurensingen er blant den verste i Skandinavia, bare på denne gaten, – men folk gjør det likevel, jeg hører det på knatringen, stålpigger som fukter seg i vanndammene fra veiarbeidernes gjenglemte hull, før de ruller mot grønt lys og blir borte mot Liljeholmsbron.
Det er vårlig, jeg kan ikke sette fingeren konkret på hva det er jeg oppfatter som vår, kanskje er det lyset og fargespillet over Mariakyrkan, noe som slett ikke er det jeg trodde var min innebygde, kroppslige desember, snarere mitt reservoar av april.
Senere, det er kveld, Kari Bremnes og Rikard Wolff går på scenen på Rival, jeg har fått konserten i julegave, vi har plass ytterst til høyre lengst fram mot scenekanten, halvannen meter fra perkusjonisten, han bruker trevisper og bjørkekvister og sin egen stemme og pust, jeg strekker beina, de to artistene er scenevante, godt voksne i livet, forover i tid og bakover i tid går poesi linjelangs.
Og det blir alltid en ny morgen. Jeg puster byen min et på gjensyn. Aldri farvel.
Bremnes & Wolff, de skaper stemning og ettertanke. Sammen. Selv om Wolff er favoritten.
Jeg trekkes mot de stille historiene i skogen, men liker våknende byer. Dette opplevdes som en hyllest til byjungelen, og jeg kjente jeg ble rent varm om hjertet. Mennesker med sine historier, alltid på vei, til noe og fra noe. Dette er du virkelig flink til å formidle!
Takk for at du deler.
En nydelig historie om møtet, om adskillelsen. Og som så ofte ledsaget av en flott video og ditto musikk. Fra asfalt og betong. Og likevel så vakkert.
Alltid en glede å ha deg her som leser, Per Ove.
Eg går alltid rikare vidare etter å ha lest her inne på din blogg.
Filmen du har laga her er nydelig, ord,musikk og bilder passar så fint i kvarandre og gir rom for fleire tolkningar. tenkjer eg.
Kjende att stemma og orda til Jon Fosse og smilte.Er så heldig at eg har fått høyre han og fått signert diktbok,ein lun,beskjeden kar som har mange ord mellom linjer.
Ynskjer deg gode romjulsdagar og eit godt nytt år.
Med venleg helsing Marie
Takk det samme. Jon Fosse skulle jeg gjerne tatt en kaffe med.
Vi sees!
Denne sendte meg rett tilbake til Söder. Nå må jeg tilbake dit. Og det er din fortjeneste.
Det var en fin stemningsfull film. Fin musikk..
Jeg savner den byen. Takk, Henrik, for påminnelsen.
Aldri farvel. Slik morgengry blir til dag, og dag til natt, er slutten på noe bare starten på noe nytt. Noe nytt og annerledes, men endog fint. Tror jeg.