Kortfattet notat om fotstell og fiskeri

Jeg er en kystens mann. Derfor er det med stor interesse jeg leser at siste nytt innen pedikyr i byen er å sette kundens føtter oppi en stamp og la fisk spise på dem. Disse småfiskene tar seg av tåfis og sokke-lo som om det skulle vært mors kjøttkaker. Jeg vet ikke hvilken type fisk dette er, det er ikke fjorten hektoliter mussa på stampen, såpass vet jeg, derimot innbiller jeg meg at det her er snakk om ganske alminnelig tåfisk. Ideen er like strålende som den er kokeliko: Kunden betaler for å mate fisk, mens pedikøren fiskerikandidaten pedikanten selv kan sitte henslengt og file negler. Sine egne.

I større skala: Turene på fjorden, som jeg kan savne. Kilovis med fersktrukket sei, snøret i bånn når stimen kommer slik at ikke de minste biter på, de største er nede på bunnen av det mørke hav. Og hjem igjen: Tøffende i ti knops fart med vind i håret, passere en sjark som er på tur ut, løfte hånden til hallo og skitt fiske, og en fiskerneve hilser fra et rorhus. Sløye, rense, vaske. Filetere, og dagen derpå, for dette er sent om natten: Legge filetene i maskinen med løk og mel og salt og pepper, bare det. Kverne, kverne, med passende tonefølge: Pianokonsert nummer tre av Beethoven, innspillingen fra 1938 med Benno Moiseiwitsch og London Philharmonic Orchestra. Ah. Lukten av grovkvernede seikaker som stables i en bolle, og masse mat blir det. Det skal nypoteter fra arktiske Ekkerøy til, for de tas opp av jorden omtrent på tiden med innsiget av sei på fjorden.

På fargefjernsynet ser jeg reportasje fra Vardø, det smiles på kaia, havet velsigner fiskerne med store torskefangster om dagen. Det er dem vel unt. Om fiskeriene slår feil igjen, kan man alltids satse på pedikyr. Høyeste mote i byene, det.

9 tanker om “Kortfattet notat om fotstell og fiskeri

    • Hahaha! Slik jeg kjenner Odd Bjarne, er han en omstillingsvillig mann! Jeg synes imidlertid jeg hører departementet på informasjonsmøte: «Mine herrer. Vi legger nå om deler av norsk fiskeripolitikk. Vær vennlig å se på følgende powerpoint.»

      • Joda, omstillingsvillig er han og så vidt jeg vet er han også i ferd med å bli pensjonist, så det hadde kanskje ikke vært så rart om han (i sin arbeidsnarkomane) pensjonisttilværelse skapte egnebua om til et særdeles eksotisk spa for hurtigruteturistene. Forsåvidt en grei ide, som fint kombineres med ishavsbadingen som tilbys per idag. Jeg stiller for øvrig straks til valg som ulønnet president i Vardøs vel og viten 😉

  1. Egg, Arvola. Skal du ikke ha egg i seikakene dine? Det binder dem bedre sammen …
    med tåfisen, mener jeg…
    Huff, seikaker kommer aldri til å bli det samme.
    Og apropos kollektiv hukommelse: «Fjorten hektoliter mussa på stampen» er det lenge siden jeg hørte. Veldig lenge.
    De svært få gangene jeg var syk og hjemme fra skolen var det nettopp det som hørtes på radioen midt på dagen: Fiskerinytt.
    Den gangen uten pedikyr 😉

    • Dette med egg har du jammen meg rett i. Det er ikke for sent å tilsette tre-fire egg til en stor bolle mens den fortsatt er i rotasjon. Takk for påminnelsen, Gunnhild!

      «Fjorten hektoliter mussa på stampen» er egentlig en intern NRK-spøk som slapp ut som folkeeie på sekstitallet en gang. Mussa er sild, og sild tas ikke på line, men i not. Som man vil vite er «stampen» betegnelse på linestampen der lina ligger kveilet, agnet på linekrokene er gjerne akkar. Typisk fisk som fangstes med line er hyse. Torsk og hyse regnes i kilo, mens sild og lodde tradisjonelt leveres i hektoliter. Én hektoliter er hundre liter.

      Fiskerimeldingene som du viser til gikk på tidspunkter av døgnet da vi var på skolen, i likhet med deg husker jeg dem veldig godt fra hjemmedager eller fridager. Fiskerimeldingene ble produsert og sendt fra Bergen. En typisk fiskerimelding inneholdt fangstrapporter fra utvalgte fiskevær og industrianlegg, inneholdt formuleringer som «Berlevåg: Det meldes om tre tusen kilo levert, noe loddesprengt torsk, bifangst to hundre kilo brosme» og var virkelig en institusjon i norsk radiohistorie!

      Jeg skulle gjerne gitt deg et gjenhør med fiskerimeldingene, men jeg har ingen av dem i mitt arkiv. Imidlertid bøter jeg på dette med noe i samme gate, nemlig morgentrimmen med Reidar Morset, som vel ble sendt rett før eller rett etter fiskerimeldingene i like mange år: Klar, og køyr!

      • Hehe. Trallala Morset, kaltes han i vår familie.
        Nå har du satt meg tilbake til barndomshjemmet i ukedagene. Det eneste som mangler er morgenkonserten på søndag, så er hele uken dekket.
        Tolkning av fiskerinytt som bonus. Dette er bra, Arvola. Keep it coming 🙂

  2. Jeg fant en skatt … !
    Ja, jeg fant virkelig en skatt på Youtube som jeg vil dele med dere. Det er akkurat det Jakob her beskriver, og vi som ikke har muligheten til, kan delta i. Vi får riktignok ikke så fersk sei, og vi kan aldeles ikke lage seikaker av innholdet i videoene, men du verden så nærme. Det er 19 episoder i alt, hvor hver varer mellom 8 og 10 minutter. Alle fra Finnmark og laget av TV Nord i Alta; http://www.youtube.com/user/finnmarkpower
    http://www.youtube.com/watch?v=oXxvxZbNWBA
    Tenk på alle de andre gjemte «skattene» som ikke er filmet, men som du har i deg. Den lille ørret bekken kanskje, hvor du kan kjøle dine tær og gå barbeint uten at du behøver å betale for behandling med tåfisken for å bli kvitt tåfisen.

  3. Kan det være gul neglelaks som virkelig har kommet til liv? Gule neglelaks kan du se på Zoologisk museum i Oslo, på utstilling fra det fantastiske verket Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske ikke Fantes (D.D.S.Ø.F)? I dette verket er den omtalt som en skadefisk som gir (flest menn over 40) gule tånegler.

    I bokverket er den omtalt sammen med klassikere som Islandsk bankvesen, Norsk lemen type A, Sashimi harakiri og Nepalsk Fuglehund (Aero canis canis).

    Du kan sjekke ut museumskatalogen her: http://issuu.com/aschehoug/docs/doktorproktor_museumskatalog/1

Legg igjen en kommentar til Stavron Avbryt svar