Bare en onsdag

Klokken fem på fem om morgenen, på vei til jobb, har jeg hele Universitetsgata og Karl Johan for meg selv, og jeg tenker at det er hverdagene det er flest av. Javisst. Så klisjépreget. Så enkelt er det. Det er ingen svingende jazzorkestre med paraplybestemødre å se, ingen gatesangere, ingen glinsende moteløvinner svinser gatelangs, det er ikke den lyden, det er bare tigerstaden som glefser halvvåkent, Ibsensitatene er dekket av slaps – det hadde han ikke trodd, den gamle skjeggbassen, på sitt skriverom der han satt og hamret ut setninger: At vi, hverdagsmennesket, skulle hoppe over setningene hans mens en gatefeier driver korrektur på fortauet og en søvnig due står halvveis oppe på vildanden: Uh, ikke flæsk.

Jeg er god på hverdager, det har noen sagt. Det rører meg. Og når jeg passerer Egertorget og kjenner etter, virkelig tar det inn over meg: det er da jeg er glad for at jeg ikke er noen partyfikser. Jeg smiler og tenker at det står mer mellom linjene mine enn de fleste andre steder, og ordene mine er ikke gullforgylte, men de er nå der. Til hverdagsbruk.

10 tanker om “Bare en onsdag

  1. koke vann til te eller kaffi. skritte over asfalt før det er blitt lyst. arbeide med hendene. vandre mellom flere rom(kanskje smile til noen i forbifarten). lese bøker. spise brødskiver. spille kort. vaske opp. puste.

    trygge, nære ting, gjentagelser som former og setter spor, som danner grunnmuren i et liv, danner hverdag.

    jeg elsker hverdag.

    • Takk for fin kommentar.

      Å skrive en hverdagsmeny, kanskje ikke bare om mat, men også om gjøremål og en ønskeliste for hvordan uken kan forløpe. Ha nok tid og ro til å avvike fra planverket. Lese en bok. Se et meningsløst tv-program som er håpløst å sette terningkast på. Alt slikt.

  2. I går fulgte jeg en sort bekk nedover en lang, snøkledt li i kveldsmørket. Den klukket med annet tonefall for hver meter. De som aldri tar av fra brøytet vei, vet de hvor rike på inntrykk hverdagene kan være?

    • Det er noen bekker som aldri fryser til. Jeg har alltid likt bekker, kilder og oppkommer. Ved Vadsø flyplass i Finnmark er det en kilde som komme rett ut fra berget. Reneste kildevann. befolkningen har brukt den i lange tider. Vannet kommer rett ut fra nakne fjellskråningen. Se etter en oransje veistikke når snøen smelter.

      • Du skal vite at vi savner deg i Vadsø og i radioen her nord……Ingen har radiostemme som du,den kvinnelige utgaven er/var Anna(Dahl Johnsen) , som er ifra : Vadsø !

        Skal lete etter den oransje veistikken neste gang jeg er der……

        • Hei, Berit! Det var veldig hyggelig sagt av dere! Takk for mange, mange fine år i Vadsø, jeg kommer nok på besøk! Legenden Anna Dahl Johnsen fartet fortsatt rundt med båndspiller da jeg begynte, hun tok titt og ofte turen østover fra Tromsø. Hun har lagt mikrofonen fra seg på Teknisk Lager nå, men måtte hun fortsatt få mange fine år. Takk igjen, og velkommen som leser!

  3. Jeg hørte deg lese nyhetene for meg mens jeg dusjet i dag tidlig. Om noen har radiostemme så er det deg. Behagelig. Hverdagene er så fine. Denne hverdagen har malesjappa ved siden av hatt et uhell. Døra deres har knust. En forfrossen jente sitter på bakken og plukker glass. Jeg. Jeg gjør meg klar til telefoner til diverse kontorer før jeg skal ta imot ei venninne. På te og kake. Og kanskje litt ost og kjeks. Man må vel kunne feire hverdagen med litt kake?

Legg igjen en kommentar