Det lå en mann under trikken på Jernbanetorget på mandag. Politiet fikk melding klokken 0843, skrev de i loggen. Jeg stod og så på bergingsaksjonen, blålysene hamret over grålysningen, bussene stod, motgående trikk stod. Livet stod. Det finnes en greie under trikken, en bom som skal hindre at man dør under der. Det er fint at ingeniørene har tenkt på slikt, også. Blålysene dunket mens de jekket opp trikken og bragte ham tilbake til denne siden av livselva. Jeg leste nyhetene klokka ni.

Tirsdag. Et slags merkelig lys over Holmenkollåsen. Det er ikke så dyrt der oppe nå. Jeg undrer meg over at Jon Almaas figurerer på digre reklameplakater for TV3 sammen med Eyvind Hellstrøm.

Onsdag. Jeg kjøper juleribbe. Jeg smiler. Snakker på msn og gir trøst, får trøst. Jeg smiler.

Torsdag. PST-sjefen har gått av. Hun har kommet i vanvare dagen før og fortalt at vi har agenter i Pakistan.  Dette kollektive «vi» er Norge. Det er ikke alltid at et «vi» er overførbart: Jeg har ingen agenter i Pakistan, føler jeg. Det er hektisk i redaksjonen allerede fra klokka fem på morran, og når jeg går hjem er fortauene langs Storgata glaserte av frost. En eller annen tabloid påstår at det er russerkulden som kanskje nesten helt sikkert kommer.

Fredag. Juleribba er straks klar nå når klokken er litt før 21. Jeg hadde rett i mine mistanker angående plakatene. NRK har gitt ordre til TV3 om å ta ned plakatene, Jon Almaas har ikke blitt kokk. NRK er i en posisjon til å gi ordre. Jeg spiller «A cold wind blows through your door» fra «Grey’s Anatomy» og skjems ikke, verken over det eller juleribba. Russerkulda er utsatt til mandag. God helg.