For det er Norge som er bra

Ja, det gikk aldeles galt i februar i fjor da det gjenværende mannskapet på «Berserk» dro til havs og ble borte med tre unge mennesker om bord. Tragedien ble fulgt på avstand av et utenriksdepartement som kunne gå tørrskodd fra korridor til kaffemaskin tusenvis av mil unna, mens Norges hovedfiende på alle hav, antihvalfangst-kaptein Paul Watson, kom til unnsetning og saumfarte Sørishavet i flere døgn på leting etter båt og mannskap. På havet gjelder det livet, og skippere vet et og annet om å ta i et tak. Og nei, det var ikke det mest strategiske å ankomme Norge med store glis, tyggende på tyggis, og snakke i sjokk. Men nå har altså Jarle Andhøy stukket til havs for å finne svar på hva som skjedde, og Utenriksdepartementet opplever situasjonen som pinlig for Norge. Det er bonanza for å legge ansiktet i bekymrede folder på bekymrede debattprogrammer.

Pinlig. Ja, la oss snakke om det. Det er ikke lett å si hva som er mest pinlig: Den ukritiske hyllesten av norsk tilstedeværelse på Sørpolen i desember, med statsministeren spesialinnflydd med norske polarhelter og skiløpere på slep, for å markere hundreårsdagen for Amundsens flaggplanting, var det pinlig nok? Eller er det mest pinlige den norske plyndringen av Sørishavet? Vestfold Arbeiderblad skriver i 1948: «For øyeblikket deltar Norge med 9 flytende hvalkokerier og 88 hvalbåter i kampen om Sydishavets gull». Gullet som hylles i artikkelen er blåhvalen, som Norge drev foran seg, slaktet, kokte til olje og solgte både som menneskeføde og hundemat med base i fredelige Sandefjord, det var en hel armada av kokerier og fangstskuter som skaffet Norge gode eksportinntekter. Slik så det ut på den norske fangststasjonen «Deception» på Sydshetland i 1931, foto fra Norsk Polarhistorie:

Også slik ble landet bygget. Er det pinlig nok? Eller ligger pinligheten i en polarforskning som ikke setter dagsorden på noe vis, men som klurer på rapporter i årevis og aldri er i offentligheten, og som nå uttaler seg skråsikkert og bekymret? Hva gjør vi egentlig der nede? Og på den andre enden av kloden: Hva gjør vi egentlig der oppe? Men det er Norge som er bra, vel og merke det som offisielt får godkjent-stempel og kan brukes skamløst og historieløst under jubileer.

Jarle Andhøy bad ikke om lov til å dra nedover. La oss minne oss selv om at det gjorde ikke Roald Amundsen, heller. Han løy og sa han skulle til Nordpolen. Det var dette siste vi feiret i desember.

10 tanker om “For det er Norge som er bra

  1. Fint med noen refleksjoner i motvind nå når fordømmelsen av Andhøy når et nytt klimaks. Nominerer den norske jakten på «den uutnyttede ressursen» krill til pris i ting som kan bli pinlige for Norge noen år fram i tid.

  2. Tilbaketråkk: Heier på Andhøy | Nyheter @desk.no

  3. Hvalfangsten ja. Jeg bor i hjertet av hvalfangsthistorien. Her i byen er det ikke mulig å slippe unna hvalfangst. Hval her og hval der. Starter det opp noe nytt, så må det hete noe med «hval-» eller «-hval». Når kunstforeningen hyrer inn en stor graffitikunstner til å dekorere en lang, kjedelig og grå vegg på en parkeringsplass ved brygga, blir motivet: Hold dere fast, to blåhvaler, og navnet på verket er «Blåsjæla» som i en miks av blåskjell og blåhval sjel eller noe der omkring. Det virker som det ikke er mulig å tenke nytt i denne byen. Livet i sentrumsgatene er i ferd med å dø helt ut, på grunn av kjøpesenteret som har blitt utvidet til litt over det dobbelte av hva det var. Noen som tør å tippe hva det heter?

    Jeg heier på Jarle, og håper han finner de svarene han er ute etter. Pinlig for Norge? Nei, det syns jeg overhodet ikke.

    • Norge har en tradisjon for å sette ned granskningskommisjoner for alt mulig rart, og det er noe av styrken med det moderne, norske demokratiet. Vi har gransket alt fra barnehjemsbarn til flyulykker og norsk overvåkingshistorie. Da er det pussig at hvalfangsten og det vi drev med der nede ikke er gransket. Det kan ha noe å gjøre med at vi er en av tre nasjoner i verden som fortsatt holder på med det i havet i nord. Det er mye vi driver med i nord. Hvalfangst og kulldrift er et par eksempler. Takk for oppdatering på Sandefjord, Vidar.

  4. Norge har vært med på en del ting vi ikke bør være så stolte av bl.a. hvalfangsten som du nevner. Amundsen gjorde en stor bragd, men noen heltetype var han ikke. Klart psykopatisk, hevgjerrig og en som stakk fra mannskapet i en kritisk situasjon. Egentliug pinlig å hylle han også.

    Sammenlikningen mellom Amundsens tur og Andhøy halter nok litt. Amundsen hadde ikke noe regelverk å forholde seg til. Det har Andhøy. Og han velger å bryte det.
    Regelverket er til for å ha kontroll med aktiviteten på og rundt Antarktis. Både kontroll med turisttrafikk (les Andhøy), forskningsvirksomhet, og evt kommersiell utnyttelse av et sårbart område. Og en annen ting – man vet hvor man skal lete etter folk og at det finnes dekning for utgiftene med det. Andhøy sier egentlig at jeg gjør som jeg vil – drit i regelverket. Det er også en pinlighet for Norge.

    Vi så hvordan det gikk forrige gang Andhøy dro ut uten tillatelse. At han gjør det nå igjen viser tydelig en mann som har mistet grepet og realitetsorienteringen.
    Fatter ikke at folk støtter opp om han. Det kan vel bare forklares med at vi i Norge liker personer som er imot «han Staten».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *