Jeg husker det gikk mot kveld

Jeg bandt fluer en gang i tiden, da det var vinter. Nå er det fortsatt en slags vinter, nesten en slags vår, og jeg binder jeg sammen minner. Jeg husker det gikk mot kveld. Jeg husker det veldig godt. Jeg husker jeg tok notater.  Det var et oppvåknende tordenvær som dro insisterende og voldsomt over Montmarte og snart ville treffe Latinerkvarteret. Over Pont Neuf følte jeg meg helt uovervinnelig. Jeg savner den høsten.

Én tanke om “Jeg husker det gikk mot kveld

Legg igjen en kommentar