Hamningberg, Øst-Finnmark, 400 iso, manuelt kamera, dagslys, 1/125 sekunders fast eksponering. Vestlig vind. Vafler. Skisser. Et og et halvt år siden.
Oljealderen kommer visst nå, dit også.
6 tanker om “Fra filmrull glemt i jakkelomme”
Legg igjen en kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.
Fine bilder.
Ja, det var en så fin dag, med Bills vafler og behagelig fart langs havshorisonten.
Hjelpe seg for hjemlengsel. Og så midt i mars da; det blir jo ikke riktig fint der igjen før i slutten av mars.
Men vakre bilder var det.
Der bevegelser får et bilde, er det sjelden stillstand. Bølgene truer med å dundre inn og overta det ene øyeblikket som er tatt til fange.
Hamningberg er på mange måter, en annen verden.
Anbefales å dra dit om man vil reise tilbake i tid til et parallelt univers…
For mange, mange år siden var jeg så heldig å få lage tv-portrett av en eldre kar som bodde der ute så mye han maktet mens alderdommen stadig ble mer påtrengende. Lupinene og rabarbraen stod høstmettede mens han fortalte om før i tiden. Allerede den gangen var det som å sette seg i en tidsmaskin. Det var som å høre en Isak Sellanrå i levende live.
Det bodde mange utover den østlige kyststripa en gang. Små steder som i dag bare finnes som punkter på kart. Persfjorden, Omgang, Syltefjord – i Syltefjord er det forresten fortsatt et visst liv. Tyfjord i Tana, Finnkongkeila, der min morsslekt kommer fra. Laggo. Lavvonjarg. Østfinnmarka har mange slike parallelle univers. De ligger der fortsatt, i le av de store fjordene i Finnmark.