Hamningberg, Øst-Finnmark, 400 iso, manuelt kamera, dagslys, 1/125 sekunders fast eksponering. Vestlig vind. Vafler. Skisser. Et og et halvt år siden.
Oljealderen kommer visst nå, dit også.
Hamningberg, Øst-Finnmark, 400 iso, manuelt kamera, dagslys, 1/125 sekunders fast eksponering. Vestlig vind. Vafler. Skisser. Et og et halvt år siden.
Oljealderen kommer visst nå, dit også.
Fine bilder.
Ja, det var en så fin dag, med Bills vafler og behagelig fart langs havshorisonten.
Hjelpe seg for hjemlengsel. Og så midt i mars da; det blir jo ikke riktig fint der igjen før i slutten av mars.
Men vakre bilder var det.
Der bevegelser får et bilde, er det sjelden stillstand. Bølgene truer med å dundre inn og overta det ene øyeblikket som er tatt til fange.
Hamningberg er på mange måter, en annen verden.
Anbefales å dra dit om man vil reise tilbake i tid til et parallelt univers…
For mange, mange år siden var jeg så heldig å få lage tv-portrett av en eldre kar som bodde der ute så mye han maktet mens alderdommen stadig ble mer påtrengende. Lupinene og rabarbraen stod høstmettede mens han fortalte om før i tiden. Allerede den gangen var det som å sette seg i en tidsmaskin. Det var som å høre en Isak Sellanrå i levende live.
Det bodde mange utover den østlige kyststripa en gang. Små steder som i dag bare finnes som punkter på kart. Persfjorden, Omgang, Syltefjord – i Syltefjord er det forresten fortsatt et visst liv. Tyfjord i Tana, Finnkongkeila, der min morsslekt kommer fra. Laggo. Lavvonjarg. Østfinnmarka har mange slike parallelle univers. De ligger der fortsatt, i le av de store fjordene i Finnmark.