Den eldre damen som sitter ved bordet ved siden av er kledt som en tro kopi av en ung dame fra krigsårenes England. Hver minste detalj stemmer. Hun må ha vært svært moderne kledt den gangen, og jo mer jeg tenker på det, jo mer er det som om inspektør Foyle når som helst kan stige ut av tåken og spørre hvor hun var forrige onsdag klokken 15. Hvis hun da svarer at hun var på Tåsen, skulle saken være klar. Inspektor Foyle ville hevet øyenbrynene, spisset munnen, sett i gulvet og svart skrått at «well, we have to follow that up, I guess. Good evening, miss», snudd seg og forsvunnet tilbake i tåken. Tåsens idrettslag spilte mange år i toppserien i bandy. London ble bombet 57 netter på rad høsten 1940.
Det lukter av og til parafinovn inne på en flyplass. Lukten kommer av at flyene utenfor ruser motoren, og flydrivstoff er kjemisk bortimot identisk med parafin. Derav lukten. Parafin har et lavt frysepunkt, derfor er den velegnet til flydrivstoff. Utenfor vinduet på utenlandsavgangen der jeg sitter kommer lukten fra et fly med Qatar-merker på sidene. Qatar er ingen sykdom, men et land på den arabiske halvøya. Derimot er det katarr som er en sykdom, rettere sagt flere, man kan få en mengde ulike katarrer: Magekatarr, halskatarr, skjedekatarr og blærekatarr, for å nevne noen av dem. Katarr er en betennelse, Qatar består for det meste av en flat halvørken.
Dersom det er utenriksminister Jonas Gahr Støre som sitter ved bordet til venstre for meg, utkledt som sin egen dobbeltgjenger for ikke å vekke oppsikt, kommer datamaskinen hans snart til å gå tom for strøm. Ved nærmere ettertanke og mer finpusset formulering: Uansett hvem det er som sitter til venstre for meg kommer datamaskinen til å gå tom for strøm om få minutter, det blinker i batterilampen. Men dette ser ikke Støre eller dobbeltgjengeren eller hvem det nå er, for han er fordypet i et dokument. Kanskje det er et Nato-notat fra Pentagon: «Burde vi bombe Syria snart?» Dersom det er Støre som sitter der, må kanskje Nato vente på Norges svar fordi datamaskinen hans snart går tom for strøm. Det er ikke Støre som sitter der, jeg ser det nå. Støre er født i 1960 og har blant annet utdannelse fra Sjøkrigsskolen. Syria kjempet sammen med USA under Golfkrigen i 1991.
Bak meg sitter fire fyrer fra Vardø. Det er ikke nødvendig å snu seg for å høre det, vi språkmennesker tar slikt uten vansker, og jeg har dessuten hatt mye med vardøværinger å gjøre. Det virker som om de skal på et møte i Brussel. Vardøværinger reiser faktisk veldig mye, de er blant Finnmarks mest bereiste, men de synes alltid det er godt å komme hjem igjen. Vardøværinger sier «Hei, ska vi knuille?» med karakteristisk palatalisering, det gjør de ikke i nabobyen Vadsø, der det er en mer tydelig finsk-inspirert uttale av ordet, og der vardøværingene svarer «ja, e du hællvete» med gjenkjennbare tjukke l-er ville man i Vadsø si «nei, ikke i kvæll» med samme finske l-lyd. Vardø har to vennskapsbyer: Kemijärvi i Finland og Arkhangelsk i Russland.
Et eller annet flyselskap forteller med kvinnestemme over høyttalerne at de har overbooket sitt neste fly til London, og de ber om frivillige som vil stå over til neste fly. Kvinnestemmen legger seg ned en halv oktav, dette har hun gjort før, og hun frister med syttifem euro for den som melder seg. Ingen melder seg. Hun legger stemmen ned enda et hakk, stemmen renner forførerisk mellom veggene, nå har det nesten blitt hennes egen personlige sak, det virker som om det er hennes fly og hennes penger, hun nesten rasper nå, hun har blitt et hvesende dyr som lokker med euro og truer med forsinkelser, og etter tre omganger gir hun seg, da har antakelig en stakkars jævel bitt på kroken og kommer temmelig forsinket til London. Euroen står i 7,48. London ble bombet 57 netter på rad høsten 1940.
Ingen tvil – du fekk oss med til flyplassen. Me høyrte og såg det du høyrte og såg. Takk for turen!