Og så var det svensken og nordmannen som stod i sikkerhetskontrollen på Gardermoen før inntreden til Utlandet. Nordmannen hadde en ryggsekk og Morgenbladet. Svensken hadde med seg fire bokser makrellfilet i tomat og en ost.
– Nei, stopp en halv, sa sikkerhetskontrolløren til svensken og holdt hyttende fram de fire boksene med makrellfilet, – disse får du ikke med deg.
– Jaha? svarte svensken forbløffet.
– Osten er en annen sak, den godkjenner vi.

Så ble de stående der, nordmannen og svensken, to menn i sin beste alder som kikket på fire bokser makrell i tomat bli kjørt fram og tilbake gjennom røntgenmaskinen. For sikkerhets skyld, tenkte sikkert sikkerhetskontrollørene der de rettet keitete på buksebeltene og studerte røntgenbildene masse, masse:
– Hva kan det være, doktor?
– Kan det være noe så gruoppvekkende som makrell i tomat?
– Holy macaroni. Maddafakka.
– Ring bombegruppa.

Hva skulle han bruke det til? Hva var så farlig? Man kan jo tenke seg:
– Slipp meg inn i cockpit, frøken!
– Iiiik!
– Hva er dette for noe? Hva gjør du her inne, rare mann?
– Fly meg til Sørkjosen, ellers åpner jeg denne!
– Faen i hællvete.
– Ja. Og jeg har tre til. Og en ost.
– Gammelost?
– Nei. Gauda.
– Puh. Vel, vi kan ikke lande på Sørkjosen med en 737.
– Da kan dere fly meg til… Mallorca.
– Har ikke nok fuel.
– Land et sted. Finn en pumpe.
– Lett for deg å si. Sett deg ned nå. Ikke lag mer bråk. Spis maten din.
– Ok, da.
– Ulla, gi den mannen et rundstykke.