Bris av skiftende retning

Han våkner ved kvart over to-tiden, vinden har spaknet helt. Det ligger en innestengt, syrlig lukt i rommet. Noe damper. Hun snur seg ved siden av ham, legger armen langsetter sengekanten:
– Det har stilnet.
– Ja. Det har jo det.
– Hører du?
– Ingenting. Hva er det?
– Snu deg. Legg øret ditt her.
– Her?
– Her.
– Si noe.
– Hva skal jeg si? spør han.
– Bare si noe.
– Hei, sier han nølende.
– Kjente du det?
– Ja. Oi. Kan jeg si mer?
– Si at hun er velkommen.
– Du er velkommen, sier han.
– Nå må vi sove. Jeg er trøtt.
– Hun vil ikke. Hun vil snakke. Kan jeg?
– Ja, hvis dere er stille og hvisker, sier hun og snur seg på siden og sovner med magen mot øret hans.

2 tanker om “Bris av skiftende retning

  1. – Hei, du mordi søv, men æ får ikke sove. Gjør vel ikke du heller..?
    – …
    – Ho e visst overbevist om at du e ei jente, mordi. E heilt greit om du e gutt, altså. Hende jo ho tar feil…he he…
    – …
    – Tenkte æ sku synge en nattasang for dæ.
    – (spark)
    – Akkurat ja, en sånn en? OK: Heia TIL, heia TIIIL. Det e TIL som e bæst uten tviiiil…..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *