Om to dager

De stenger kvartalene her nede snart. Gatemusikerne, tiggerne og andre osloborgere må finne andre steder de månedene det varer. Nede ved tinghuset er de første tv-bilene allerede parkert, teknikere rigger studiotelt, trekker kabler. De utenlandske selskapene kommer i løpet av helgen. Stålsperrene er kjørt fram. Det er en del av mitt lille land, dette. Var det noe ærbart over lille Oslo i kveld? Noe fredfullt?

Avissidene på oppslagstavla foran VG-huset er ikke oppdatert siden den dagen. Gjennom det krakelerte glasset etter trykkbølgen kan avisforsidene fra den fredagen fortsatt leses. Det var sommervær i vente, det var gammeldags fellesferie, «Snart blir det ferievær!» står det trykket muntert på en av helsidene. Ja, jeg husker det håpet. Like mye som jeg husker fuglene som fløy i digre flokker over sentrum rett etter eksplosjonen. Høyblokka står fortsatt tildekket av konstruksjonsduk bak det grønne gjerdet, det er bare noen raske steg ned trappene bak til tinghuset, der trikken skramler og duver forbi. Trærne står med museører. Alle fugler, små de er, har samstemt sang og full fart mot mai, og hvordan det er mulig å forestille seg, i levende live, aldri mer å skulle få oppleve våren i frihet er meg en gåte. Men han valgte det selv.

«Snart blir det ferievær!» står det i en faststivnet overskrift fra den fredagen. Ja. Dagens fredag i bilder og musikk vedlagt.

8 tanker om “Om to dager

  1. Jeg vet ikke om jeg bruker det rette ordet, men jeg ser for meg at det er på tide å stålsette seg. Ti uker som suger margen ut av Norge, og etterpå nærmer vi oss den 22. Jeg tror det blir en vanskelig norsk sommer.

    • Hei, Geir. Det blir nok det. Antakelig blir det verst de første dagene, men vi har jo hatt noen måneder på oss nå. Selvsagt blir juli også en påkjenning for mange. Men vi må gjennom dette, det som skjer de neste ukene skal kunne forsvares om tretti-femti år. Kanskje mer.

  2. Ja, de første dagene blir nok de verste… Men, jeg har ett spørsmål; – Har vi lov til å bli sinte nå?
    Sinne, frustrasjon og «hevntanker», (og da hevntanker uten handling), er en del av en sorgprosess… Får vi lov til å føle på de følelsene nå, uten å føle oss skyldige?

    • Det er et interessant spørsmål, det må vel enhver gjøre seg opp personlige tanker om selv. Ref kommentar lengre ned om hva som ble diskutert på Søndagsavisa i dag: Bakkevig mente at ondskap kan defineres som «ønsket om å ville andre vondt».

  3. Byen lever og myldrer og forbereder seg ser det ut til. Jeg vet ikke helt hvordan dette blir. Jeg kjenner jeg gruer meg – og jeg var jo ikke direkte berørt på noe vis. Kan ikke forestille meg hvordan dette er for de som faktisk har mistet noen, de som skal vitne og være til stede under rettsaken. Jeg får litt mageknip hver gang jeg ser han på tv. Han som gjorde så ufattelig mange så vondt. Og nå skal han være overalt. Igjen. Lenge. Jeg tror dette blir heftig.

  4. «Mitt lille land» med Ole Paus (original versjon) http://www.youtube.com/watch?v=yxPJVWb8YN4
    Vi våknet den 22/7 til et mareritt, der vi oppdaget at vårt land ikke er så lite og bortgjemt at ingenting hender. Vi er endel av verden, og med det får vi vår dose av det behagelig og det ubehagelige.

    Det er ikke bare en «gal» manns verk, men strømninger i verden, som har fått dette fordreide huet til å tro at det eneste riktige er å sprenge halve byen til …. og samtidig drepe masse unge, i det tro at han vil bli Keiser i dette landet. Der må han tro om igjen.

    For syttende mai er hele verdenspressen her, og alle vil rapportere om 17. mai toget som åler seg opp til slottet, for å hilse på kongen. «Mitt lille land» er kommet i verdenspressens søkelys, og de vil rapportere om fred og idyll her de neste 10 kommende uker, der hvite, mørke, gule barn går å vifter med det norske flagget mens de synger «Ja vi elsker dette landet»

  5. På NRK Søndagsavisa i dag hadde til og med Trond Bakkevig problemer med å sette merkelappen «ondskap» på rett sted. Riksadvokat Tor-Aksel Busch hadde i alle fall vansker med det. Bakkevig sa at egenskapen «ond» var noe han var glad ikke eksisterte i jussens verden, han advarte mot det, og sa at ondskapsbegrepet er noe som hører hjemme i religiøs forstand. Samtidig mente han at ondskap ikke nødvendigvis er juridisk straffbar. Det finnes ondskap som befinner seg mer på det daglige nivået. Budskapet til Busch var at påstand om «ondskap» selvsagt ikke kan brukes som styringsredskap til noe som helst i rettssalen.

  6. Det er vel så at ondskap ikke kan brukes som styringsredskap i rettsalen, men la oss inderlig håpe at gjerningene som blir utført i ondskapens navn kan forfølges strafferettslig – og at vedkommende blir stilt ansvarlig for sine kriminelle, («ondskapsfulle»), handlinger!

    Og, sånn helt på tampen, det jeg mente med min «sinnekommentar», for å utdype den litt mere, så tror jeg ikke det er sjelelig sunt å fortrenge følelser i en sak som dette… Vi må tale å «se Fanden i hvitøyet», og ikke være redd for å vise vår sinne og avsky – for til og med dette kan gjøres i kjærlighet… I kjærlighet til de som kommer etter oss, for vi ønsker å bane vei – og fjerne denne «ondskapens ugress» før den slår røtter!

    Men, det vet jeg at du allerede har forstått, hva jeg mente… 🙂

Legg igjen en kommentar til Maya Avbryt svar