Detaljer, fredag

Jeg har ingen bilder av det, annet enn dem som oppstod i hodet. Han tok oss med fra fergeleiet, overfarten, frykten for å bli oppdaget og avslørt. Løgnene han fremførte for de to som skulle bli de to første ofrene, kalkuleringen han gjorde da han steg i land. Han fortalte oss om sitt univers, gjengitt i et spillmodus, kjølig, nifst, som om han fortsatt satt ved datamaskinen på gutterommet. Og så kom detaljene, én etter én, nøyaktig gjengitt, i den grad han husket dem. Vi satt i tingretten og hørte stemmen fortelle om den fredagen, alle detaljene. Det er stille. Det er bare en historieforteller og oss andre. En gutt som forteller om sin dataspillaktige opplevelse den dagen. Han smiler ikke mens han forteller. Ventilasjonsviftene i tingretten suser høyt og intenst, som for å fjerne all den vonde lufta. Det gikk ikke. Lufta forble stinn, klebende.

4 tanker om “Detaljer, fredag

  1. Det er horribelt å LESE hva han sier. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å sitte i samme rom som han. Hvordan det er å høre stemmen hans. Se ansiktet hans mens ondskapen renner ut av han. Skremmende. Nå får man se hva ondskap virkelig er. Hvor upåvirket man kan være når det reinspikka onde siver rundt i årene.

Legg igjen en kommentar