Sneglehus som suser av sjø

– Vet du hva jeg heter? spør han.
– Nei, fortell, svarer jeg.
– Jeg heter Oskar. Med k.
– Hei, Oskar, jeg heter Jakob. Også med k.

Så nikker vi, smiler, kikker litt ut av bussvinduet, og slik sitter vi på bussen ned Maridalsveien, han fikler med glidelåsen på vårjakka. Barnehagen har vært på tur, og det er fin fart mot syttendemai, jeg legger merke til at han smiler når han kikker opp på meg i smug.
– Hvor gammel er du? spør Oskar med k.
– Jeg er førtifire, smiler Jakob med k tilbake, – enn du?
– Fem og et halvt. Samler du på noe? spør han mens bussen skumper over Alexander Kiellands plass.
– Ja, det gjør jeg. Gamle kart og andre gamle ting. Enn du?
– Jeg samler på skjell og sneglehus, og så vasker jeg dem når jeg har funnet dem, og noen av dem maler jeg i fine farger, sier Oskar.
– Oi! Har du funnet sånne sneglehus som man kan høre havet inni? spør jeg.
– Ja! Ja! Vet du, man kan høre sjøen sånn sssjjjj.
– Ja. Sånn var det i gamle dager, også.
– Har du også hørt det?
– Ja, for lenge, lenge siden.
– Det høres sånn sssjjjj hvis man er helt stille.
– Ja. Man må være helt stille hvis man skal høre det.
– Ja. Helt, helt stille. Hvor bor du hen?
– Jeg bor på Tøyen. Jeg skal snart av, jeg.
– Og jeg bor i Oslo. Man kan høre sjøen i sneglene, der også.
– Ja.

9 tanker om “Sneglehus som suser av sjø

  1. Sikkert nokka feil med mine øra det der med susinga som bare e susing. Men, når æ bruke ordet «aldri» så har æ jo ment det her lenge før nån fikk det før sæ å lage lange og innholdsløse dokumenta om nordområdesatsing.

    • Den «nordområdesatsinga», du. Såvidt man registrerer, handler den ikke om stort annet enn petroleum for tiden, havneutbygginger og strategiplaner for næringslivet? I Aftenpostens debattsider på papir i dag, side 5, spør generalsekretær Per Hillesund i forbundet Kysten, Tron Wigeland Nilsen i Norges Museumsforbund, Geir Madsen i Fartøyvernsentrenes Fellesråd og Ann Berit Hulthin i Norsk Forening for Fartøyvern hvor det ble av satsingen på norsk kystkultur. «Statlige tilskudd til fartøyvern er på stedet hvil med 42 millioner kroner i 2012», skriver de.

      Nå er ikke jeg blant dem som tror at penger er svaret på alt, og det er ikke min mening at kysten skal bli et eneste stort museum, men det er i det minste en god motivasjon for eget initiativ å se at kystkulturen blir satt pris på. Å ta med barnehageungene på seiltur med en nyoppusset båt fra førtitallet er kanskje litt mer spennende enn bare å gå i fjæra og plukke skjell ved siden av vrak som ligger med morkne master og istykkerrustet maskin?

  2. Det er altfor lenge siden jeg har hørt etter havet i store sneglehus. Jeg kjenner jeg får en litt kriblende følelse av lykke bare ved å tenke på det. Litt for sent og litt for mørkt for å gå på stranden og lete nå, men i løpet av uken kanskje 🙂
    Takk for tipset.

Legg igjen en kommentar til Anita Togstad Avbryt svar